Jeg liker bøkene mine som jeg liker seriene og tv-programmene jeg velger å bruker tid på. Realistisk. Selvhjelp, biografi, fakta, lyrikk, memoar. Min type litteratur.
Bøker krever stillhet, tid og fokus. En form for meditasjon. Jeg kunne valgt podcast eventuelt lydbok, men nei. Det er noe spesielt vakkert og elegant med bøker i papirform. Jeg håper så inderlig bøker aldri forsvinner til fordel for skjerm. Vi trenger ikke digitalisere og forenkle absolutt alt. For det er nettopp det som skjer, ting skal være enkelt, gå fort og gjerne kunne gjøres samtidig med alt annet. Ganske trist utvikling skal jeg være ærlig.
Vi leser mail med propper i ørene vei til jobb. Vi slipper å forholde oss til mennesker i butikken med selvbetjente kasser. Vi handler alt vi kan på internett, og vi facetimer med familie og venner fra det ene til det andre. Ufokusert selvsentrert konstant uro. Å lese bok er ikke lengre noe alle gjør, det en kunst. Det krever at du kobler av, roer ned, vender skjermen, glemmer verden. Da har du funnet en god bok. Når du uventet møter deg selv i en uvirkelig verden utenfor din kontroll, hvor forfatteren styrer alle følelser og tanker og du spent blar om til neste side. Da har du funnet en god bok.
For meg er Note to Self av Connor Franta en sånn type bok.
Boken er på engelsk men veldig lettlest. Her kan dere lese en beskrivelse av boken:
” In this diary-like look at his life since A Work In Progress, Connor talks about his battles with clinical depression, social anxiety, self-love, and acceptance; his desire to maintain an authentic self in a world that values shares and likes over true connections; his struggles with love and loss; and his renewed efforts to be in the moment-with others and himself. Told through short essays, letters to his past and future selves, poetry, and original photography, Note to Self is a raw, in-the-moment look at the fascinating interior life of a young creator turning inward in order to move forward.”
Hei venner. Har dere hatt en fin helg så langt? Jeg håper det. Jeg er på sørlandet. Bare en liten tur, men fortsatt veldig veldig deilig. Skulle egentlig ikke dra, i går morges planla jeg faktisk helga i Oslo. Heldigvis snudde alt og vips satt jeg på bussen hjem til familie, hunder, Skal Vi Danse og fyr i peisen. Veldig glad for det nå selvfølgelig, selvom jeg reiser tilbake til Oslo i morgen tidlig allerede.
I dag har vi vært på tur. Ute å følt på høsten, smilt til sola, fylt lungene med frisk luft. Hvis du er du vokst opp ved havet slik som meg forstår du helt sikkert hva jeg snakker om. Følelsen må kjennes for å forstå. Senere i kveld tenker jeg å prøve meg på “Exit” som vist nok skal være veldig bra og helt forferdelig på samme tid, i hvert fall i følge dem jeg har snakket med. Noen av dere som har sett den?
På fredag kom bøkene jeg bestilte fra Bookis, appen jeg fortalte dere om. Har allerede startet på den ene og liker den veldig godt. Veldig meg liksom! Tenkte faktisk jeg skulle koke meg en stor kopp te (hang`up påYogi sin Turmeric Chai med havremelk om dagen), lage meg litt snacks, pakke meg inn i et stort pledd og lese til jeg sovner i kveld. Skjermlys ødelegger søvnen men jeg er fæl på å sovne til serier likevel.. Det er noe jeg vil jobbe med, og da må man jo starte et sted, riktig?
Jeg har tenkt på en ting. Dere vet de menneskene som løper ut døra en lørdag formiddag for å lese bok alene på kafè..? Jeg vil være et sånt menneske. Jeg vil ta meg tid til å faktisk gjøre det, ikke bare sitte på siden og beundre de som tørr. For hvor langt kommer man med det? Leser du faktisk den boken eller tenker du mest på alt du egentlig burde gjort? Jeg tror det krever øvelse. Tid og øvelse. Eventuelt en pauseknapp, for å stoppe livet rundt liksom. Den kan du gjerne vise meg en dag, forresten!
Hun tar en bit av kjeksen, ser opp og ut av vinduet. Havrekjeks med mandler, enkel lykke. Enda en bit. Hun tenker. Jeg lurer på hva hun tenker på. Hun ser at jeg ser. Gud så flaut. Øynene faller ned igjen og inn i boken som ligger på bordet foran henne. Jeg skulle så inderlig ønske hun viste hva jeg tenkte. Hun tror nok bare jeg er litt rar og det skjønner jeg jo. Plutselig reiser hun seg, går. Forsvinner i en vind av mennesker, stress og menn i dress. Pausen er over, tilbake til livet. Jeg tror hun puster igjen. Tenk at noe så lite kan gjøre så mye. Et par minutter i fokus. Når var sist du observerte, satte livet på pause og kun eksisterte? Jeg vender tilbake til mitt, fortsetter å skrive. Pausen er over. Jeg brukte min på å tenke på hvordan du klarte å bruke din på en så fin måte. Du brukte din på å lese. Jeg satt igjen og tenkte på hvem som fikk mest ut av pausen sin. Du gikk ut i verden og fortsetter med ditt.
Du er et skritt foran, jeg er her og nå. Du vet hva du gjør, jeg gjør og satser på det beste. Du tenker før du handler, jeg handler og angrer. Du tar et skritt om gangen, jeg ville helst vært i mål for lengst. Du står støtt, med en fot foran den andre. Jeg satser, hopper og faller.
Det beste med denne uken tror jeg må være den ekstra tiden jeg har brukt sammen med venninnene mine. Jeg har ikke vært helt i form og har derfor valgt å nedprioritere trening. Det har gitt meg mer tid, som jeg har valgt å bruke på te-dates, kveldsturer og venninnebesøk. Jeg er heldig som har to av mine nærmeste venninner her i Oslo sammen med meg, og skal jeg være helt ærlig vet jeg ikke om jeg hadde valgt å flytte tilbake til denne byen uten dem. Tid med mennesker som vil ditt beste, løfter deg opp og er der for deg uavhengig av om du er lei deg eller glad, er verdifull og så så viktig å sette pris på. Dere betyr hele verden for meg <3
🍂 Det verste med denne uken? Da må jeg nok si formen som har vært litt pjusk, og at treningsmotivasjonen har vært all gone. Det negative med høsten: hvordan kropp og sjel reagerer på værskifte, litt sånn utenfor vår kontroll..
🍂 Hva tenker du mye på? Jeg tenker mye på hva som gir meg gode følelser, og som faktisk er bra for meg! For nei, de to tingene trenger ikke alltid å henge sammen. Jeg er følelsesstyrt og baserer ofte egen lykke på følelsene jeg kjenner på. Men når de følelsene kommer fra urealistiske tanker.. hva gjør man da? Jo, da må man jobbe med å legge merke til tanken som forårsaker følelsen, stå i følelsene, være kritisk og vurdere hvorvidt dette er en tanke som faktisk finnes, om den gjør deg godt, og om du ønsker å la den gi deg følelsen du sitter med. Hvilke følelser gir den deg? Refleksjon. Ja. Litt sånt tenker jeg på om dagen!
🍂Dette har jeg på meg: Svart hoodie, svarte chino bukser, hvite sneakers, svart teddy jakke. All black.
🍂Dette hører jeg på om dagen Jeg har laget en egen høst-liste med musikk jeg føler setter stemning for høsten 2019. Her går det mye i Aurora, Billie Eilish, James Bay, Bon Iver, Frank Ocean og Lana Del Rey. Dere som vet føler viben, right?
🍂Dette ser jeg på Høsten er min tid for tv og serier. Alt jeg elsker på en gang. Nesten vanskelig å henge med på alt! For øyeblikket prøver jeg å henge med på Jakten På Kjærligheten, Farmen, Ex On The Beach, Første Date og Skal Vi Danse. Det er liksom topp 5 at the moment. Ellers følger jeg flere youtubere, ser litt Kardashians, Wahlgrens Verden og dokumentarer på Nrk. Herregud hvordan rekker jeg å leve..?
🍂Dette irriterer meg i dag Kulda. Og hvor dårlig jeg er med tall. Hjernen min stopper opp! Jeg tror oppriktig talt jeg bør sjekke meg for dyskalkuli. Ønsk meg lykke til med økonomi a dere! 🍂Dette gjør jeg i dag Jeg hadde forelesning i Økonomi på morgenen idag. Nå sitter vi å jobber med en oppgave som skal leveres allerede på tirsdag. Senere har jeg en treningsavtale, før det kommer noen for å plukke opp et par ting i leiligheten min i kveld. Etter dette blir det senga, serie og natta. Lang dag i ventet, en ting om gangen.
🍂Dette spiser jeg i dag Masse digg for å holde energinivået oppe og klare alt jeg har planlagt.
🍂Motivasjon for dagen Snart helg!!
-> Bookis Hvis dere er glad i å lese bøker anbefaler jeg dere å sjekke ut den geniale appen Bookis. Dette er en app for kjøp og salg av brukte, leste og nye bøker, litt som Tise bare for litteratur. Du finner også pensumbøker, noe som jo er helt genialt for oss som studerer. Personlig liker jeg å samle på bøkene mine etter jeg har lest dem, men det er det jo ikke alle som gjør! Da er dette helt genialt. Både for gjenbruk, og for å spare litt penger. Jeg har allerede bestilt meg to bøker som jeg gleder meg til å lese i høst. Jeg håper jeg får ta dem med meg opp på hytta. Det hadde vært perfekt. Jeg gleder meg til å vise dere. Kanskje blir det en liten anbefaling også, hvis det er noe dere ønsker..? Let me know♥
Jeg har fått en ny favoritt melk. Spesiell hang up?Jeg vet. Dere har nok sett den allerede, Mylk fra Berit Nordstrand. Dette er en 100% plantebasert og laktosefri melk, som finnes både i havre og mandel. Spør du meg smaker den tusen ganger bedre enn andre varianter jeg har smakt av typen tidligere. Den er søtere, på en ikke-kvalmende, naturlig, digg måte. Vanskelig å forklare. Jeg elsker den og anbefaler virkelig å legge den i handlekurven neste gang du er i matbutikken. Jeg bruker den både i havregrøt, kaffe, te, smoothie, frokostblanding.. Ja, generelt alt du kan bruke melk til. Også drikker jeg den ren, rett fra glasset. Føler det er en “barne greie”, er det bare meg? Husker da jeg liten og drakk melk til alt. Frokost, lunsj på skolen, middag og kveldsmat. En glass kald melk, gud så godt. Nei denne måtte jeg bare tipse dere om, nam nam!
-> Meditasjon For dere som ikke følger meg på Instagram kommer nok dette litt ut av det blå, men den siste uken har jeg begynt med meditasjon og mindfullness. Forrige uke lagde jeg en challenge for meg selv, hvor målet var å inkludere meditasjon i hverdagen. Jeg satte meg et mål om 5 minutter meditasjon (eller øvelse på meditasjon) hver dag hele uken. Og tro det eller ei, de 5 minuttene med fokus, pust, stillhet, ro og avkobling fra verden rundt, gjorde faktisk merkbar forskjell på hele uken. På hele meg! Jeg vet, det høres for godt ut til å være sant. Jeg har vært der selv, prøvd, ikke klart å fokusere og vende tilbake til pusten, tankene tar over og vips så var hodet tilbake på jobb. Ikke denne gangen. Jeg gav meg ikke. Stoppet ikke tiden, lot den bare gå. Det skal ikke være vanskelig å være helt stille i 5 små minutter. Men det er det, i dagens samfunn er det. Og spesielt i starten, kjempe vanskelig. Men wow, roen du får føle på i etterkant. SÅ verdt det, så så verdt det. Jeg har meditert i dag også. Og kommer garanter til å gjøre det i morgen, onsdag, torsdag, fredag… Det skal bli en vane. Jeg anbefaler deg å prøve, ukas utfordring til deg selv. Hva er det verste som kan skje?
–> Peaceful Piano To av mine absolutt mest avspilte Spotifylister. Peaceful Piano & Peaceful Guitar. Disse listene har reddet meg så mange ganger, på ulike måter. Jeg pleier å skru dem på høyttaleren i leiligheten, både når jeg jobber med skole, blogger, leser ellerbare trenger ro i sjela. Det er noe med musikken som får meg til å slappe av. Det kan sammenlignes med å være på spa eller få massasje. Kroppen kjennes tung, hodet hviler, tankene surrer ikke like fort og stresset i brystet slipper taket. Fokus. Jeg bruker dem på lesesalen også, hvis jeg sitter alene og skal jobbe med en oppgave. Eller når jeg blogger. Tankene slipper liksom ikke til, ordene flyter lettere, og jeg, jeg kommer inn i et slags modus jeg ikke vil ut av. Ja, jeg spiller dem i skrivende stund også. Og vips, så var blogginnlegget ferdig skrevet og publisert. Du finner spillelistene HERog HER.
Er dette Oslo? Jeg skjønner hvis du lurer. Jeg forstår det ikke selv. Lite viste jeg da jeg flyttet til Oslo for første gang (ung, dum, klar for å finne mæ sjæl, leve storbylivet og bestemme selv) at jeg 5 år senere fortsatt trekkes mot naturen og nå bruker all ledig tid jeg har, i marka. Hadde 24 år gamle Marie fortalt 19 år gamle Marie dette.. ja da hadde hun nok ledd høyt. Noe sier meg at “bygdejenta” i meg aldri helt vil gi slipp. Og det går egentlig helt greit for jeg vil ikke slippe! Aldri. Jeg er født og oppvokst ved havet, med natur, stillhet, ro og nær familie som nærmeste nabo. Og den delen av meg ville jeg ikke byttet bort mot noen verdens ting.
Oslomarka gir meg ro. Ikke som hjemme, men så nært man kan komme 20 min fra Oslo sentrum. Det er folksomt, masse masse mennesker, alltid. Flere enn jeg er vandt med! De koser seg. Familieliv. Barn som leker, lukten av pinnebrød, bål, pølse med ketsjup, hunder, eldre, par. Hånd i hånd. Folk koser seg! Jeg ser det, lukter det, føler det. Her kan jeg gå å smile. Og det gjør jeg! Hver gang. Jeg gjorde det i dag også. Min type søndag. Hadde jeg vært hjemme hadde jeg gjort det samme. Gått en tur med hundene, i skogen, langs veien, kanskje sammen med familien. Jeg jobber for å lage meg fine dager, med ting jeg vet har gitt meg gode følelser tidligere. Det er målet, alltid på leting etter gode følelser. Og på Sognsvann finner jeg mange. Gode følelser altså. Jeg kjøpte meg en Redbull og satte meg på banen, alene. 5 Songsvann. Søndag, strålende sol, 23 grader. Masse mennesker i dag også. Jeg kjenner ubehaget, men det gikk fint. Jeg var forberedt på mennesker i dag. Bak et par sotede solbriller med Lørdagsrådet i ørene, kan man utelukke det meste. Alt handler om fokus.
En rolig søndagstur. Jeg fant meg en liten plass helt nede ved vannet. Her satt jeg en stund. Drakk Redbull, spiste niste og hørte podcast. Da jeg kom hjem var jeg glad jeg hadde dratt. Og litt stolt. Du kan faktisk ha en fin dag alene også! Jeg tror mange sliter med nettopp det, å være alene. Se på det som en styrke! En måte å bygge din egen hverdag på, uavhengig av andre mennesker. Vet du hvor mye du går glipp av hvis du hele veien er avhengig av at andre mennesker står å holder deg i hånden? Mye. Jeg er ingen ekspert, men jeg øver. I dag øvde jeg igjen, og vet du hva? Det føles godt.
Okei dere.. hvor skal jeg starte. Hei hvordan har dere det, typ..? Det er lenge sist jeg skrev noe her. Hvorfor? Jeg kunne ramset opp en million grunner. Eksamen, skole, helse, livet, trening, venner, tid, motivasjon.. men hvem bryr seg. La oss starte her og se fremover. Jeg har savnet bloggen. “bloggen” høres så *teit* ut, er det bare meg? Hva er en “blogger” liksom, en person uten styr på livet som ikke kom seg igjennom vgs, ble med på PH og lever av å reklamere for tannbleking? (Jeg skal ikke lyve, har både reklamert for tannbleking og vært innom tanken på PH et par ganger i løpet av livet. Godt noen ting forblir fortid, hehe). Men hva annet skal man kalle det, det er jo tross alt en blogg..? Selvom det for meg er mer et prosjekt. Mitt prosjekt. Mitt lille fristed, hvor jeg kan utfolde meg, dele, skrive, fotografere, redigere, designe og gjøre akkurat som jeg selv vil. Maries verden. Eller “bloggen”da, som det vist heter.
Blogging er på vei ut, Youtube er på vei opp. Vell, la oss bare gjøre en ting klart; Youtube is not my cup of coffee. Misforstå meg rett, jeg elsker å se på Youtube! Jeg elsker å redigere video, jobbe med lys, lyd og farge, lage innhold. Men å filme seg selv? Not so much.. Dere som følger og/eller kjenner meg vet. Reality-tv har alltid interessert meg. Mennesker har alltid interessert meg. Hvordan vi oppfører oss, behandler hverandre, fremstår, hvordan vi tenker, snakker og reagerer i ulike situasjoner. Det er så utrolig interessant! Alt som er ekte, rått og sårbart. Jeg ser en rød tråd. Mennesker som byr på seg selv. Som deler følelser, tanker og hverdagslige opp-og nedturer, kun ved bruk av et lite kamera. Det er min cup of coffee. Derfor velger jeg å blogge. Uavhengig av hva som er på vei ut. Uavhengig av om noen gidder å lese det jeg skriver. Hvem vet..? Ikke meg i hvert fall. Jeg har ingen statistikk, ingen tall, ingenting. Jeg skriver fordi det er en av mine største interesser. Fordi jeg ønsker å bli bedre på det, utvikle meg. Fordi jeg ikke klarer meg uten. Fordi jeg hver eneste gang blir dratt tilbake og savner det. Fordi jeg elsker å ta bilder, dele øyeblikk, åpne for refleksjon og kanskje gi noen der ute en god følelse. Fordi noe mangler uten. Fordi det gjør meg glad og gir meg mestringsfølelse i hverdagen, på en måte ingenting annet gjør. Det er min “cup of coffee”. Så får de som vil lese, lese.
Så, hva har skjedd den siste tiden? Høsten. Høsten har skjedd den siste tiden, og det er så så fint. Lufta begynner å bli frisk, jeg får puste igjen. Naturen er vakrere om høsten. Bladene er fortsatt grønne, snart kommer fargene. Sola varmer fortsatt, snart har den nok med seg selv. Kaffen smaker ekstra godt. Det er som om alle sanser forsterkes om høsten, har dere tenkt på det? Jeg ser klarere, sterke fine farger. Jeg lukter, varme kanelboller og kakao fra små hyggelige kafeer. Jeg smaker mer, varm kaffe, grønnsakssuppe og norske epler. Jeg hører vinden, regnet, hører høsten snike seg på, sakte men likevel raskt nok til å plutselig savne sommeren.
Jeg har levert semesterets første eksamen. I videojournalistikk. Herregud, allerede? Til dere som kanskje er innom bloggen for første gang (hei forresten!!) så tar jeg en bachelor i Journalistikk, på Høyskolen Kristiania. Jeg går nå andre året og er fortsatt helt utrolig fornøyd, både med valg av studie og skole. I år som i fjor er studiet lagt opp slik at man tar eksamen etter hvert fag. Man slipper altså unna den såkalte “eksamensperioden” på slutten av året, hvor man må ta opp igjen ting man lærte for x antall måneder siden og mest sannsynlig har glemt. I tillegg blir man ferdig med én ting av gangen og unngår å blande ørten ulike fag, bøker, notater og informasjon. En SÅ bra løsning spør du meg.
Jeg er glad for at jeg fortsatt trives på studiet. Ja jeg kan slite og synes ting er vanskelig og kjedelig! Men jeg har aldri vurdert å droppe ut eller studere noe annet slik jeg har gjort tidligere. Det er en helt ny og unik følelse, som er veldig trygg og god å kjenne på. Alt føles bare veldig rett. Er det en ting jeg har lært så er det at man må prøve og feile for å finne ut hva og hvor man vil i livet. Og vet dere, de beste resultatene kommer ofte av å feile. Det er viktig å huske på. Uansett hva det gjelder, gode følelser blir ofte bedre med kontrasten i minnet. Kanskje fordi de blir mer satt pris på? Jeg vet ikke, i så fall tror jeg det er viktig å sette pris på usikkerhet, sorg og smerte også. Fordi det gjør deg sterkere, klokere, forståelsesfull og reflektert. Til slutt. Men også fordi det gjør at du setter ekstra stor pris på små gleder, oppturer og er takknemlig for selv de minste ting, ting folk flest tar forgitt, til slutt. Husk det neste gang du er lei deg.
Jeg har fått to nye snackbowl hang-ups. Disse må dere bare smake okei? Den første består altså da av det dere ser over her. En kald variant. havregryn, eplebiter, skyr med kaffesmak, bananskiver og kanel (og sukrin/litt sukker hvis du ønsker den litt søtere). Altså wow det smaker så godt. Også så enkelt! Som jeg skrev på instagram her om dagen: hvis høsten var en lukt hadde den vært kanel.
Hvis dere ønsker å lage dette varmt (og har litt bedre tid), som jeg også har gjort et par ganger, koker jeg havregrynene til havregrøt (gjerne på Mylk havre eller mandelmelk), karamelliserer eplebitene med kanel og sukrin/sukker i stekepannen, rører inn yoghurten eller legger den på toppen, og topper det hele med karamelliserte eplebiter, banan og en ss peanøttsmør. Altså, nå snakker vi luksus. Tenn et lys, finn frem en god bok eller serie, pakk deg inn i et deilig pledd, kok deg en stor kopp kaffe og nyt verdens beste høstfrokost.
Hva mer vil dere vite? Jeg prøver å henge med i eget liv, noe som for så vidt er en fulltidsjobb i seg selv. Denne uken har vært litt ekstra spesiell, på en rar, men veldig fin måte. Det er vanskelig å sette ord på akkurat hvorfor eller hvordan, selv om jeg vet det har noe med meditasjonen å gjøre. Jeg satte meg et mål om å meditere 5 minutter hver dag denne uken, for å prøve å roe ned tankene som surrer i hodet, stresser meg og gjør meg vondt. Og det har jeg klart (bortsett fra en dag). Og det har gjort noe med meg. Jeg må øve, og hver meditasjon er overhodet ikke like bra, men jeg har fortsatt og fortsatt, returnert til pusten så fort jeg tar meg selv i å tenke på andre ting. Det hjelper å puste høyt, så jeg hører det. Da er det lettere å fokusere, synes jeg. Det sies å ta rundt 21 dager før en vane etableres, og meditasjon skal definitivt bli en av mine. Hvorfor? Fordi jeg denne uken har øvd på å vende tilbake til pusten når stress og vonde tanker presser på i hodet. Puste inn. Puste ut. Puste inn. Puste ut. Det hjelper meg å roe ned i situasjoner utenfor min komfortsone. Det hjelper meg å fokusere på det jeg gjør, istedenfor tankene som ofte krisemaksimerer, skaper angst og stress. Helt stille, 5 minutter om dagen. Kun meg og pusten. Krevende? Absolutt. Men som alt annet her i verden, må man starte et sted for å bli god. Dette er min start.
I går kveld åpnet jeg vinduet i hybelen min til dette. Vakkert ikke sant? En fin start på helgen. I dag er det lørdag, klokken er 13:09 og jeg har planlagt en rolig, feelgood lørdag i ekte Marie-stil. Dette innlegget tok meg nøyaktiv 3 timer å skrive, inkludert en liten youtubepause, et par tenkepauser og x antall turer for å fylle kaffekoppen. Ekte lørdagsstil, bedre sent enn aldri right? Men nå er det på tide å starte dagen.
Litt for mye tekst, eller..? Let me know. Og i tilfelle noen lurer: ja jeg er tilbake på blogg.no og hele bloggen ligger nå her. Egentlig kun fordi jeg har fått høre x antall ganger at folk trodde jeg hadde sluttet å blogge og ikke fant meg på Nouw. Så ja, nå er jeg her og blir her. Det er her jeg hører hjemme og det føles veldig godt.
God morgen. Har dere gjort noe spennende i helgen? 🍁 En type slumre mandag. Alarmen gikk vell rundt 8-10 ganger i dag tidlig, før jeg faktisk forstod hva som skjedde. Kaffe, God Morgen Norge, blogg, oppdatering på verden, planlegging av dagen. Ny uke nye muligheter, målet er å starte den så bra som mulig. Legge til rette for en fin uke. Hvis mandagen er bra, blir ofte tirsdag bra også, og sånn fortsetter det, dominoeffekten.
Trening – forelesning – jobbe med en innlevering – møte ei venninne – stemme – jobbe med innlevering – sove. Noe sånn. En ting om gangen, fokus, finne noe fint i hver situasjon, gjøre så godt jeg kan, ikke mer, ikke mindre. Motivasjon: kveldens episode av Jakten På Kjærligheten. Heheh.
Det er høst i lufta, jeg kjenner det helt inn under dyna. Litt deilig egentlig, sover bedre, puster lettere. Jeg liker september! Litt kjøligere for hver dag som går, men likevel sol, varme øyeblikk, perfekt turvær, samt litt ekstra deilig å komme inn i varmen på kvelden. I går var jeg en tur rundt Sognsvann sammen med ei venninne og der fikk vi virkelig kjenne på frisk luft! Jeg var rød på nesetuppen da jeg kom hjem, da er det høst.
Ellers vil jeg minne dere på rabattkoden jeg har gående i samarbeide med iDeal Of Sweden denne måneden! “Marievigebo” gir 20% på hele nettsiden ut september. Alle dekslene jeg bruker er fra iDeal og på bildene ser dere samlingens nyeste medlem, fra kolleksjonen til Negin Mirsalehi. Minimalistisk, høstlig og pent. På nettsiden finner du også lommebøker, armbånd, powerbanks, ladere, kortholdere og diverse nye deksler med høst print.
08:42 God morgen venner. Det er en stund siden sist jeg vet. Hverdagen er i gang for fullt og jeg har allerede glemt savnet jeg følte på for bare et par uker siden. Rart det der. Hvor fort man glemmer tanker og følelser, bare distansen til tanken og følelsen blir lang nok. Hadde vi sett barn dø av sult hver dag på vei til jobb, hadde vi også gjort noe for å hjelpe hver dag. Men. Vi leser det, ser det på tv, stresser ut døra for å rekke jobb, og “glemmer” det. Vi distanserer oss- mest fordi det er den enkleste og mest behagelige “løsningen” her og nå. Det sammen gjelder klimakrisen. Problemet er fjernt for oss, distansen er for lang, det hele føles urealistisk. Gunnhild Stordalen snakker om dette i boken sin Det Store Bildet (som dere forøvrig fortsatt bør lese). Det gav inntrykk og fikk meg til å reflektere.
Jeg fikk opp et minne på Snapchat her om dagen, meg for 1 år siden. Jeg hadde nettopp flyttet til Oslo for å starte på studiene. Men det jeg la mest merke til var vippeextensions, hair extensions, lange negler og nye klær. Et ekstremt fokus på å utseendet. Det var bare veldig mye greier. I dag har jeg ingen av delene, kun meg selv. Mitt hår, mine korte negler, mine øyevipper, og halvert mengde sminke. The moral of the story: jeg er fortsatt meg selv. Jeg er fortsatt usikker og redd. Jeg ler og gråter omtrent like mye. Noen dager føler jeg meg fin, andre dager mindre fin. Akkurat like mye som for et år siden. Akkurat like mye som med extensions, nye klær, lange negler og kullsvarte øyne. Har jeg fjernet det som et slags statement? Nei. Kommer jeg til å ville “kle meg ut” igjen? Sannsynligvis. Forskjellen er bevissthet. I de periodene jeg føler meg dårlig innvendig kommer jeg til å ville fikse utsiden i håp om å føle meg bedre innvendig, fin, bra nok. Men! Jeg vet også at jeg kan føle meg bra, fin og flink, kun ved å være meg. Ved å kle meg opp i favorittbuksa, fikse håret, rense huden, sminke meg litt lett, dra på trening, drikke kaffe med ei god venninne, snakke ut om ting, henge med familien, gå en tur, ta en dag alene inne med serier. Jeg har gjort det flere ganger! En bedre løsning? Jeg synes det. Bare en tanke.
Jeg lover å oppdatere dere bedre senere. Dette ble et rart innlegg med mye forskjellig. Klokken har blitt 09:13, God Morgen Norge surrer og går, Wenche snakker om blåskjell, jeg drikker siste slurk av kaffen. Nå må jeg opp. Lang dag i ventet! Ønsker dere en fin en 💛
Dagens andre kaffekopp, med propud milkshake fra Njie. Finnes det noe bedre? “Siri og de gode hjelperne” rommer hybelen. Lett, morsom, feelgood underholdning på morgenkvisten. 20 kvm ren lykke. Hybelen altså. Og nyvasket. Fredag har jeg vaskedag skjønner dere, en slags avslutning på uka / start på helga. Mål: våkne glad lørdag morgen. Jeg elsker hybelen min. Elske er et sterkt ord, som jeg står hundre prosent inne for å bruke i denne sammenhengen. Tips til dere som skal flytte til ny by for å studere (og som ikke kjenner så mange (og trenger litt ekstra alenetid, stillhet, ro og rutiner)): søk studentbolig. Tips to: bruk Finn.no, Fretex, Tise og andre bruktbutikker til å personliggjøre hybelen. Det trenger virkelig ikke være dyrt å ha det koselig. Tips tre: planter gir liv og sprer god energi. Tips fire: ha kun det mest nødvendige tilgjengelig og legg resten igjen hjemme.
I dag er det premiere på Skal Vi Danse 2019!!!*skriker høyt og innser at livet mitt baseres i overkant mye på (bitte)små gleder*. Flere enn meg som skal se eller? Hvem heier dere på? Er det rart å glede seg så mye til et tv-program forresten? Dere tror kanskje jeg tuller? Neida. Dette har jeg oppriktig tenkt på hver eneste dag siden TV2 slapp årets deltagere. Egentlig helt siden finalen av fjorårets sesong når jeg tenker meg om. TV-høsten for meg er som ny sesong av Game Of Thrones for …dem som ser på det. Skjønner? Samme med Jakten på Kjærligheten, Farmen, Senkveld, you name it.. Jeg blir lykkelig! Født med gammel sjel og lever greit med det, ingen grunn til bekymring.
Nå har jeg altså sittet her i sengen min siden klokken 09, drukket opp enda en kopp med kaffe og tenker det er på tide å starte dagen. Så, hva skal Mary bruke timene før Skal Vi Danse på? Det vil tiden vise. Lørdag for meg betyr: ingen planer, senke forventningene, gjøre det jeg vil og orker, jobbe med å slappe av, mobilen på nattmodus, redusere stress, kose meg og samle energi. Faktisk, så vurderer jeg å dra ned til byen for å kjøpe meg ei ny bok! Jeg har lyst til å lese Linnea Myhre sin nyeste bok, som jo faktisk ble lansert denne uken om ikke jeg tar helt feil. Jeg elsker bøkene hennes og tror nemlig denne er like bra. Kanskje gå en liten tur, finne en ny plante? Hvem vet. Noe som gir meg gode følelser blir det i hvert fall.
Jeg var kanskje litt rask med den “hei høsten” tanken, for jesus christ, helga i Oslo har vært varm! Det har vært sol og målestokken har vist langt over 20 grader. Spør du meg kan høsten gjerne komme nå. Jeg craver frisk luft. Gjerne ikke regn, bare luft. Pluss at jeg begynner å bli ganske ferdig med de varme nettene. Flere som savner og faktisk bruke dyna til å varme seg under?? Jeg trenger luft, trenger å få puste typ. Jeg klager ikke på sol og varme, for det skal man jo aldri gjøre. Men hvis jeg fikk bestemme hadde jeg valgt: vår på morgenkvisten, sommer på dagen, høst på kvelden, vinter om natta. Men det er meg da.
Helga har vært fin. Din også? I skrivende stund sitter jeg hjemme, skriver og hører på podcast. “Må På Behandling”med Morten Ramm. Hørt den? Ikke en podcast jeg følger ukentlig, mer en av dem jeg setter på mens jeg venter på andre nye episoder, eller skal vaske/rydde/blogge/slappe av. Vurderer å følge ukentlig tho, får meg alltid til å le og slappe av. Så dumt at det blir gøy- type podcast. Feelgood, ironisk nok. Liten anbefaling der. “Hos Peder” har jeg også hørt mye på de siste månedene. Anbefaler episodene om Kristin og Camilla. Veldig lærerikt.
I morgen er det mandag og ny uke. Søndagskvelden skal derfor brukes på å lade opp, nullstille, planlegge og klargjøre. Les: youtube.
Ha en fin søndagskveld babes, Shneiks
Q: Hva er din plan for en fin start på den nye uka?
