Last Updated:

Alltid en fot foran den andre

Categories Blogg, Hverdagen


Hei venner.
Har dere hatt en fin helg så langt? Jeg håper det. Jeg er på sørlandet. Bare en liten tur, men fortsatt veldig veldig deilig. Skulle egentlig ikke dra, i går morges planla jeg faktisk helga i Oslo. Heldigvis snudde alt og vips satt jeg på bussen hjem til familie, hunder, Skal Vi Danse og fyr i peisen. Veldig glad for det nå selvfølgelig, selvom jeg reiser tilbake til Oslo i morgen tidlig allerede.

I dag har vi vært på tur. Ute å følt på høsten, smilt til sola, fylt lungene med frisk luft. Hvis du er du vokst opp ved havet slik som meg forstår du helt sikkert hva jeg snakker om. Følelsen må kjennes for å forstå. Senere i kveld tenker jeg å prøve meg på “Exit” som vist nok skal være veldig bra og helt forferdelig på samme tid, i hvert fall i følge dem jeg har snakket med. Noen av dere som har sett den?

 

 

På fredag kom bøkene jeg bestilte fra Bookis, appen jeg fortalte dere om. Har allerede startet på den ene og liker den veldig godt. Veldig meg liksom! Tenkte faktisk jeg skulle koke meg en stor kopp te (hang`up påYogi sin Turmeric Chai med havremelk om dagen), lage meg litt snacks, pakke meg inn i et stort pledd og lese til jeg sovner i kveld. Skjermlys ødelegger søvnen men jeg er fæl på å sovne til serier likevel.. Det er noe jeg vil jobbe med, og da må man jo starte et sted, riktig?

 

 

Jeg har tenkt på en ting. Dere vet de menneskene som løper ut døra en lørdag formiddag for å lese bok alene på kafè..? Jeg vil være et sånt menneske. Jeg vil ta meg tid til å faktisk gjøre det, ikke bare sitte på siden og beundre de som tørr. For hvor langt kommer man med det? Leser du faktisk den boken eller tenker du mest på alt du egentlig burde gjort? Jeg tror det krever øvelse. Tid og øvelse. Eventuelt en pauseknapp, for å stoppe livet rundt liksom. Den kan du gjerne vise meg en dag, forresten!

 

 

Hun tar en bit av kjeksen, ser opp og ut av vinduet. Havrekjeks med mandler, enkel lykke. Enda en bit. Hun tenker. Jeg lurer på hva hun tenker på. Hun ser at jeg ser. Gud så flaut. Øynene faller ned igjen og inn i boken som ligger på bordet foran henne. Jeg skulle så inderlig ønske hun viste hva jeg tenkte. Hun tror nok bare jeg er litt rar og det skjønner jeg jo. Plutselig reiser hun seg, går. Forsvinner i en vind av mennesker, stress og menn i dress. Pausen er over, tilbake til livet. Jeg tror hun puster igjen. Tenk at noe så lite kan gjøre så mye. Et par minutter i fokus. Når var sist du observerte, satte livet på pause og kun eksisterte? Jeg vender tilbake til mitt, fortsetter å skrive. Pausen er over. Jeg brukte min på å tenke på hvordan du klarte å bruke din på en så fin måte. Du brukte din på å lese. Jeg satt igjen og tenkte på hvem som fikk mest ut av pausen sin. Du gikk ut i verden og fortsetter med ditt. 

Du er et skritt foran, jeg er her og nå. Du vet hva du gjør, jeg gjør og satser på det beste. Du tenker før du handler, jeg handler og angrer. Du tar et skritt om gangen, jeg ville helst vært i mål for lengst. Du står støtt, med en fot foran den andre. Jeg satser, hopper og faller.

 

Life hack:
alltid en fot foran den andre.

 

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.