Så, la oss ta et spørsmål om gangen. Hvordan bestemte du deg for hva du skulle studere?
For meg baserer jeg alle valg som har med fremtiden min å gjøre, på interesse og hva jeg faktisk liker å holde på med og brenner for. Jeg kunne aldri tenke meg å basere mitt fremtidige liv og lykke på penger, prestisje, stillingstitler og hva som er “bra nok”. Så det er kanskje tips nummer 1; finn ut hva du liker å holde på med, hva som gir deg liv, gjør deg glad, og motiverer deg til å gjøre en god jobb.
Tips nummer 2; tenk igjennom dine styrker og svakheter. Alle kan ikke være flink på alt, men alle er likevel flink på noe. Jeg for eksempel, er ikke spesielt flink teoretisk, sliter mye med tall og formler, er kreativ, flink praktisk, og liker å skrive. Da jeg skulle velge studieretning første gang, viste jeg hverken hva jeg ville, hvem jeg var eller hva jeg var flink på. Jeg endte altså opp på BI fordi det hørtes kult ut, jeg vill bo i Oslo, og jeg ville ha det gøy. Vi hadde besøk av et par karer fra BI rett før sommerferien og jeg husker fortsatt hvor selvsikre de virket. Jeg interesserte meg jo litt for markedsføring? Hadde jeg sjekket hvordan studiet var bygget opp? Nei. Viste jeg hvilke fag jeg skulle ha? Nei. Og vips, der var søknaden sendt. Da hadde jeg i hvert fall noe å gjøre etter sommeren, og at jeg fikk bo i Oslo. Kult? Joda. Gjennomtenkt? Overhode ikke.
Tips nummer 3; hopp ut i det, alle må starte et sted. Jeg sluttet på BI etter 1,5 år. Angrer jeg på dette valget i dag? Absolutt ikke. Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag, uten å ha snublet litt underveis. Alle valg du tar, fører deg videre. På en eller annen måte. Enten går det bra eller så lærer du noe, eller begge deler. Fin tanke, sant? BI lærte meg hvordan det er å studere. Jeg ble kjent med meg selv, helt utenfor komfortsonen. Jeg lærte hvordan det er å klare seg selv, bli kjent med nye mennesker, i ny by. Jeg måtte lage meg en hverdag uten nærhet til familie og venner. Jeg skaffet meg et par studiepoeng, lærte akkurat nok om markedsføring, var igjennom et par eksamensperioder, ble kjent med nye mennesker, forstod hva et studie faktisk krever, fant ut hva jeg er god på, og hva jeg kanskje ikke er fullt så god på.
Jeg tenkte mye og bestemte meg til slutt for å søke journalistikk. Jeg brenner virkelig for å skrive, ta bilder, lage innhold, og få være kreativ. Helt siden jeg var liten har jeg skrevet små bøker, laget aviser og tatt bilder. Allerede i 7 klasse skulle jeg bli journalist. På ungdomsskolen skulle jeg bli journalist. Motivasjonen for å søke Medier og Kommunikasjon på vgs var til og med å bli journalist! Det eneste som stoppet meg den gang da var karakterene mine. Jeg hadde ikke høyt nok snitt, hadde ikke gode nok karakterer og gav opp drømmen. Journalistikk var nok ikke for meg. På videregående får man ikke så mye informasjon om private løsninger, og høyskolen kom jeg ikke inn på. Jeg la i fra meg tanken. Helt til nå.
Så helt til slutt, tips nummer 4; ikke vær redd for å prøve. Ta den tiden du trenger til å finne et studie som passer for deg. Ikke stress. Du har all tid i verden. Ting skjer underveis. Du møter menneskene du møter for en grunn. La deg inspirere. Drøm stort. Ikke la deg påvirke. Hopp ut i det. Det er bedre å prøve enn å angre. Og hvis du angrer, har du alltid lært noe. Og til slutt: prøv alltid på nytt. Alltid.