Ukens positive: 
Motivasjonen min. For hva i alle dager som har gjort at jeg har klart å holde motivasjonen oppe igjennom hele denne eksamensperioden, det vet ikke ikke jeg. Også i økonomi?? Jeg er så stolt. Det beste av alt vet dere hva det er? At jeg begynte å finne det hele ganske interessant etter hvert, fordi jeg begynte å forstå hva jeg faktisk dreiv med! Hvem er jeg?? Kanskje det jeg liker best med å være student, mestringsfølelsen, å gjøre noe som betyr noe, noe større enn meg selv liksom. Det er fint <3

 

 

Ukens kjipe (som ble bra til slutt hehe):
Torsdag. Med et såpass intensivt studie med innleveringer, eksamen og arbeidskrav hver måned, er det ganske shitt hvis digitale dubedingser svikter. Det har altså hverken vært tid eller lurt å levere ifra seg maccen de siste månedene. Sjansen for å miste alle dokumenter og notater, har vært for stor. Men torsdag tok jeg altså sjansen. Kort oppsummert har maccen min virkelig levd på kanten dette siste semesteret, dere aner ikke hvor redd jeg har vært. Den krasjer nesten hver eneste dag, noe som ikke er spesielt kult når man sitter med tidenes lengste eksamensdokument. Heldigvis fikser Eplehuset det meste, og i skrivende stund føles maccen som ny <33 og jeg kan starte på nytt fag med ro i sjela. Så, en stor shoutout til Eplehuset, ukas reddende engel. 

 

Ukens anbefaling:
Altså jeg har omtrent ikke hørt på noe annet en “Peaceful Piano” den siste tiden. En blanding av terapi, meditasjon og gode følelser. Faktisk et av mine beste eksamens hacks! Jeg vet flere, inkludert meg selv, sliter med å konsentrere seg om pensum med musikk i ørene. Nøkkelen for min del er å velge instrumental musikk, altså musikk uten stemmer og ord. For meg ble det piano, men jeg har også hørt om flere som bruker gitar og jazz. Jeg bruker ikke bare dette på biblioteket og med skolearbeid, men også i hverdagen, på bussen, på vei til-og-fra, og generelt på dager hvor stress og press tar overhånd og alt jeg trenger er å puste. En av mine sterkeste anbefalinger. 

 

Ukens fineste dag:
Torsdag. Etter en lang eksamensperiode trengte jeg en fridag med tid til meg. I kjent Marie-stil planla jeg litt i overkant mye på en og samme dag- som resulterte i at jeg måtte droppe et par ting på slutten av dagen fordi kroppen gav meg beskjed om å roe ned et par hakk. Glad jeg har kommet dit at jeg ikke presser meg igjennom, samtidig som jeg fortsatt jobber med å finne en måte å slappe av på- ikke bare fysisk, men også mentalt. Vanskelig det der.. Anyways. En lang, litt hektisk, men alt i alt bra torsdag. Etter å ha startet dagen hos Eplehuset, dro jeg til sentrum for å møte ei venninne fra klassen. Hygg <3 Senere dro jeg videre til Wella Studio for å sitte hårmodell. Helt perfekt etter en lang periode med lite tid til selvpleie, håret i dott og ekstreme mengder fudge. Vi bestemte oss for å rense håret for pigmenter, jevne ut fargen, beholde bunnfargen og den kalde tonen i håret, og friske opp med en litt annen tone enn jeg har hatt til nå. Ikke den største forandringen sett utenfra, men en skikkelig oppfriskning som føltes veldig nødvendig. Håret ble i hvert fall skikkelig fint og jeg er supernøgd med resultatet. Dere skal få se bedre bilder senere hihi <3

 

 

Ukens høydepunkt:
Å endelig levere eksamen i økonomisk journalistikk!! Livets beste følelse, og et skritt nærmere juleferie <3
I tillegg må jeg nevne alle de slitsomme, men samtidige koselige timene på biblioteket med classmates! Kanskje meg som er rar, men jeg synes det er noe litt hyggelig med den eksamensperioden også. Møtes på biblio, jobbe litt, en tur på butikken, kjøpe litt snacks, jobbe litt mer, snakke litt, og så sette seg på trikken hjem i mørket med en god følelse i magen. Nei, jeg liker det litt jeg altså! 


Ukens tanke:
Kanskje en upoppulær mening ikke vet jeg, men jeg forstår faktisk kjempegodt de nye rettningslinjene til Sats angående bruk av treningsklær. Det jeg derimot ikke forstår, er hva problemet med å trene i en topp som ikke viser magen er..? Er det virkelig sååå ubehagelig og vanskelig? Sett at det faktisk er noen som føler seg dårligere, mindre fin, for stor, for liten, ikke trent nok, eller har brukt lang lang tid på å bygge opp nok selvtillitt til og i det hele tatt bevege seg inn på Sats- da forstår jeg ikke helt hvorfor du likevel bevisst MÅ vise frem så mye som mulig av kroppen din mens du trener. Er det verdt det liksom? Spør du meg blir det nesten litt dumt. Du kan vise kroppen din så mye du vil, i alle mulige andre sammenhenger, på byen, i sosiale medier, hjemme, på gata, i butikken, hvor enn du kan innhente et par ekstra komplimenter. Neida. Men på Sats, hvor du faktisk kommer for å trene, bruke kroppen, bedre helsa, yte, prestere.. sammen med en haug av ulike mennesker i alle former og fasonger, som du ikke vet noe som helst om historien, tankene og følelsene til- BØR du klare å dra på deg en topp som ikke viser magen. Både grunnet hygiene, respekt for andre mennesker og fokus på kroppens prestasjon og ikke utseendet. Jeg føler meg aldri så fin og bra som etter en skikkelig god treningsøkt. Ikke på grunn av hvordan jeg ser ut- for i disse tilfellene går jeg som oftest uten sminke, er trøtt i trynet, iført et par vanlige treningstights og en topp som sitter godt, men fordi jeg har kjent på mestringsfølelse, treningsglede, puls og endorfiner. Og det er vell målet med å trene, eller?

 

Mål for neste uke:
Ta en ting om gangen. Beholde roen. Ikke planlegge for mye. Fokus på skole og meg selv. Sette av tid til å puste. Lytte til kroppen. 

 

 

 

 

God morgen mine venner. Allerede mandag ja. Snart november? Høsten løper, raskere for hvert år som går. Vi må huske å nyte nå, før vinterkulda setter inn og vi forsvinner inn i skjerf, tjukke jakker og ull. Jeg er i gang allerede, med varmluftsvifte og ullundertøy- og vi er ikke en gang nede på minustallet?? Hvordan overleve norsk vinter, livets store spørsmål. Høsten løper, raskere for hvert år som går. Vi må huske å tenne lys, spise suppe, dra på hyttetur, kose oss under pleddet, gå tur i skogen, se naturens farger endre seg, drikke varm kakao, spise røde epler. Alt vi snakket om å gjøre, som ikke kommer av seg selv, som krever innsats, tid og planlegging. Høsten løper, snart er den borte. Et helt år til neste gang. Tiden nå er det eneste sikre du har. Timene du har i dag er morgendagens fortid. Her og nå er livet du skal se tilbake på. Hva er viktig for deg? Hva bruker du tiden på? Hva gjør deg glad? Hva er du flink på? Hvilke minner vil du se tilbake på med varme følelser i magen og tenke wow for et fint liv jeg har hatt. Høsten 2019 var spesiell, jeg tok grep og gjorde masse fint for meg selv, det er jeg glad for. Livet er usikkert. Det sikreste du har er .


Ta det med deg. Alle følelser og tanker du samler på din vei. Det minste av grønt som har hendt deg, kan redde livet ditt en dag. En dag i vinterlandet.

 

 

Jeg har en greie for solglimt, som dere sikkert har lagt merke til. Det gir meg noe, på en eller annen rar måte gjør det meg veldig veldig glad og rolig. Spesielt med fin musikk på øret. Det er derfor jeg elsker å gå tur, for å finne øyeblikk som dette. Jeg stopper ofte på vei til-og fra for å se på solstråler, spesielt solstråler som bryter igjennom noe, vegger, trær, bygninger, skyer. For så sterke er de faktisk. Og det er kult, synes jeg.

 

 

Okei så her kommer det en liten kinoanbefaling fra meg til dere:
Barn. Kinofilmen altså, hehe.. En fin og lærerik film, med rom for ettertanke. Faktisk, synes jeg den burde vært obligatorisk å se, spesielt for lærere, men egentlig for foreldre generelt. En veldig ekte og realistisk film, med en vanskelig og trist problemstilling, gjort med et hint av humor..? Nei, vanskelig å forklare. Den må bare ses. Kino til helgen? “Barn” altså.

 


Verdens fineste pappa som jeg er så glad i <3 Songsvann er helt nydelig om dagen. Veldig høst liksom. Det var gøy å endelig få ta med mamma og pappa til et av mine favoritt tur-steder i Oslo. Spesielt siden jeg tror de likte det. Songsvann er faktisk aller vakrest om høsten. Lørdag, spasertur, varm havrelatte, familietid og høstmotiv. Et fint minne. 

 

 

Her var det mye rart i ett og samme innlegg jeg vet. Hjemmeeksamen skjer skjønner dere, som endte med at dette innlegget havnet i utkast.. frem til idag. Eksamen skal ikke leveres før torsdag morgen, men nå trengte jeg å skrive om noe annet enn økonomi og finans, og rett og slett uppe blogg-gamet litt. Eksamen går greit, jeg forstår mer og mer for hver dag som går, og begynner å se en ende på det hele. Det er digg. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, annet enn å minne dere på at jeg fortsatt lever! Og at jeg kommer sterkere tilbake. Og at jeg håper dere har det fint og nyter høsten. Så skrives vi, fiin mandag <3 

 

Det beste med denne uken?
Definitivt tanken på at foreldrene mine kommer på besøk til Oslo denne helgen <3 Fin motivasjon for uka, og for dagen i dag. Ei skikkelig frihelg med verdens fineste foreldre er akkurat hva jeg trenger nå.


Det verste med denne uken?

Det må nok være hvor mye skole og mange innleveringsfrister vi har om dagen. Arbeidskrav, presentasjon, forelesninger og eksamen om hverandre. Dagene flyr, jeg gjør mitt beste, samtidig som jeg jobber med å følge egne råd og sette ned kravene til meg selv. Ta en ting om gangen. Du må ikke gjøre alt på en gang. Ro og pauser er minst like viktig som alt annet. Skolearbeid og egen helse kommer først. Dropp den dårlige samvittigheten. Senk kravene du har til deg selv. Mestringsfølelse er viktig. Husk å puste. Ha det litt fint vær dag. Vær din egen beste venn. Mediter. Ikke la stresset ta over. Du er flink, dette klarer du <3 

 

Hva tenker du mye på?

JUL. Folkens, det nærmer seg!! Jeg kjenner det, julestemning i magen, det kalde været, varmen inne, lys. Følelsen våkner til live igjen på denne tiden hver år,  jeg kan nesten ikke vente til det hele starter. Denne jenta har allerede full kontroll på både årets julekalendere, booket årets første julekonsert og har planene klare for fine desemberdager. Dere, bare smak på følelsen av disse ordene: desember, barndomsminner, nostalgi, juleforberedelser, julekonsert, lukten av mandariner og klementiner, pepperkakebaking, julemusikk, konsert, lys, familietid, pepperkakebaking, julelys i mørke gater, julegaveshopping, julemarked, gløgg, julefilm, julemarked, pynte juletre, smil og latter, tid og tilstedeværelse, takknemlighet.. Dere vet, alle de små tingene som gjør at det kiler nostalgisk i magen. Desember 2019 skal bli fin <3 

 

Skamløs liten selfie på Sats Oslo by night Søndagstur i høsten Ny favorittsang, fin tekst, fin musikk, gode følelse Mer høst Lørdag kveld på vei ut døra

 

Dette hører jeg på 
Sesha Sloan – Older.

 

Dette ser jeg på
Her går det fortsatt i alt av reality og Skal Vi Danse. Kan det bare aldri ta slutt vær så snill? Denne jenta sitter klar hver eneste lørdag, stemmer, heier, gråter og ler. Emosjonelt engasjert? Det kan du trygt si, haha. Jeg synes kjendisene får vist frem personligheten sin på en helt ny måte- bare se på Isabel Raad for eksempel, synes hun fremstår genuint lykkelig liksom! Bare meg som blir rørt av sånt?? Nei jeg er imponert as. Heia Funky, Emilie og Isabel <3 

 

Dette irriterer meg i dag
Regn. Ouff det har regnet SÅ mye i Oslo de siste dagene. Føler jeg går rundt som en vandrende paraply, med 15 lag med ull, rød nesetupp, iskalde fingre, og konstant gjennomvåte sko. Og i følge værmeldingen skal det vist bare fortsette. Nei, bare nei.. Ikke en sånn type høst jeg vil ha. Forrige uke var det helt nydelig høstvær, så jeg krysser fortsatt fingre og tær for at sola vender tilbake og at helga blir DRITFIN. La oss håpe.

På vei til forelesning Bloggjobb og kaffepause hjemme  Høsten på sitt fineste, jeg har ikke ord  Pakker meg inn i ull om dagen og prøver og ikke tenke på hvor kaldt det faktisk skal bli Ettermiddagssol på Barcode Morgenrutine


Dette gjør jeg i dag
Planen er å jobbe et par gode timer med eksamen før foreldrene mine kommer i kveld. I tillegg skal jeg vaske leiligheten og trene litt.
Åh jeg gleder meg allerede til jeg er på vei for å møte fammen ved toget senere idag! Den perfekt fredagsmotivasjonen.

 

Dette spiser jeg i dag
PERSIMON! Har dere fått med dere at livets beste frukt(?) har inntatt butikkene igjen? Persimonsesongen 2019 er i gang og jeg er ikke annet enn overlykkelig. Jeg er altså back`in 2018 og frokostskålen jeg spiste med: cottage cheese, Youplait vaniljeyoghurt, mandler, whalnøtter, et lite dryss kanel- og kronen på verket: toppet med verdens beste persimon. NAM. 

 

Motivasjon for dagen
Familiehelg i Oslo <3

 


God morgen lørdag. Status quo: morgenkåpe, et deilig glass brus og John Mayer- Slow Dansing in a Burning Room på fult volum. En av de fineste mest beroligende sangene jeg vet om. En favoritt når jeg bare går her hjemme og surrer, skriver, rydder, spiser, slapper av. En typisk lang, deilig, rolig lørdagsmorgen her hos meg i dag altså. For så vidt ganske nødvendig etter en himla lang dag på skolen i går. Det er ikke bare bare å skulle levere arbeidskrav og samtidig forberede seg på eksamen i et fag man såvidt har kommet i gang med. Spesielt ikke når faget går ut på økonomi og finans!! Da jubler ikke Marie for å si det sånn. Men, her er det bare å brette opp ermene og gjøre sitt beste. Men la oss snakke om noe mer interessant enn skole da- hva skal dere bruke helgen på? Fortell meg gjerne i kommentarfeltet eller på instagram, det er alltid hyggelig å høre <3 Her ser dere foresten meg i skrivende stund, som nå ser at morgenkåpen er vrengt på alle bildene. Kult det Mary, bra jobba.

 


Så, over til helgas lille tanke/pepp/motivasjon/god`følelse:

I går hørte jeg noe fint. Det er tre måneder igjen av dette tiåret, så hvis du ennå ikke har nådd målene du satte for deg selv i år, ja da har du nøyaktig tre måneder på deg fra og med idag. Fin tanke sant? At du har muligheten til å starte på nytt i dag og fortsatt komme i mål før 2020? Det skaper håp. Det trenger ikke være de største og vanskeligste målene, det kan være hva som helst! Målet trenger heller ikke å nås, et forsøk er en fin start. Et skritt nærmere, hakket bedre enn i fjor. Målet er å skape seg vaner man klarer å leve med, riktig? En balansert livsstil uten for mye jojo. Nøkkelen er kontinuitet over tid, uansett hva målet er. Bruk fredagen på å tenke. Hvilke mål satte du deg for 2019? Betyr disse målene fortsatt like mye for deg, hvis ja, hva er grunnen til at du ikke har brukt mer tid på å nå dem? Var de urealistiske? Vell, hva med å senke kravene litt? Alt er bedre enn ingenting, alltid, uansett hva det handler om. Hvis målet var å trene x antall ganger i uken, men motivasjonen forsvant fordi jul, sommerferie, helg, barn, jobb, skole, været.. Lista er lang og unnskyldningene mange. Livet skjer og vil fortsette å skje, helt til du tar kontrollen og “vender tilbake til pusten”. For ja, det er faktisk som med meditasjon. Tanker vil komme og livet vil skje, uansett hvor mye du prøver å kontrollere det. Hvis du baserer egen lykke, valg og humør på alt som skjer rundt deg, vil du alltid finne en unnskyldning for å feile. Kontinuitet over tid, vende tilbake til pusten, vende tilbake til vaner, mål og fokus. Du kan oppnå mye på 3 måneder, men ikke alt, og det er heller ikke poenget. Poenget er å gjøre en liten ting hver eneste dag som tar deg et skritt nærmere målet. Og da, om tre små måneder, nyttårsaften 2019, kan du stolt klappe deg selv på skulderen. For da, da kan du nemlig bare fortsette slik du allerede gjør.

 

 

God helg fineste <3


Hei venner.
Har dere hatt en fin helg så langt? Jeg håper det. Jeg er på sørlandet. Bare en liten tur, men fortsatt veldig veldig deilig. Skulle egentlig ikke dra, i går morges planla jeg faktisk helga i Oslo. Heldigvis snudde alt og vips satt jeg på bussen hjem til familie, hunder, Skal Vi Danse og fyr i peisen. Veldig glad for det nå selvfølgelig, selvom jeg reiser tilbake til Oslo i morgen tidlig allerede.

I dag har vi vært på tur. Ute å følt på høsten, smilt til sola, fylt lungene med frisk luft. Hvis du er du vokst opp ved havet slik som meg forstår du helt sikkert hva jeg snakker om. Følelsen må kjennes for å forstå. Senere i kveld tenker jeg å prøve meg på “Exit” som vist nok skal være veldig bra og helt forferdelig på samme tid, i hvert fall i følge dem jeg har snakket med. Noen av dere som har sett den?

 

 

På fredag kom bøkene jeg bestilte fra Bookis, appen jeg fortalte dere om. Har allerede startet på den ene og liker den veldig godt. Veldig meg liksom! Tenkte faktisk jeg skulle koke meg en stor kopp te (hang`up påYogi sin Turmeric Chai med havremelk om dagen), lage meg litt snacks, pakke meg inn i et stort pledd og lese til jeg sovner i kveld. Skjermlys ødelegger søvnen men jeg er fæl på å sovne til serier likevel.. Det er noe jeg vil jobbe med, og da må man jo starte et sted, riktig?

 

 

Jeg har tenkt på en ting. Dere vet de menneskene som løper ut døra en lørdag formiddag for å lese bok alene på kafè..? Jeg vil være et sånt menneske. Jeg vil ta meg tid til å faktisk gjøre det, ikke bare sitte på siden og beundre de som tørr. For hvor langt kommer man med det? Leser du faktisk den boken eller tenker du mest på alt du egentlig burde gjort? Jeg tror det krever øvelse. Tid og øvelse. Eventuelt en pauseknapp, for å stoppe livet rundt liksom. Den kan du gjerne vise meg en dag, forresten!

 

 

Hun tar en bit av kjeksen, ser opp og ut av vinduet. Havrekjeks med mandler, enkel lykke. Enda en bit. Hun tenker. Jeg lurer på hva hun tenker på. Hun ser at jeg ser. Gud så flaut. Øynene faller ned igjen og inn i boken som ligger på bordet foran henne. Jeg skulle så inderlig ønske hun viste hva jeg tenkte. Hun tror nok bare jeg er litt rar og det skjønner jeg jo. Plutselig reiser hun seg, går. Forsvinner i en vind av mennesker, stress og menn i dress. Pausen er over, tilbake til livet. Jeg tror hun puster igjen. Tenk at noe så lite kan gjøre så mye. Et par minutter i fokus. Når var sist du observerte, satte livet på pause og kun eksisterte? Jeg vender tilbake til mitt, fortsetter å skrive. Pausen er over. Jeg brukte min på å tenke på hvordan du klarte å bruke din på en så fin måte. Du brukte din på å lese. Jeg satt igjen og tenkte på hvem som fikk mest ut av pausen sin. Du gikk ut i verden og fortsetter med ditt. 

Du er et skritt foran, jeg er her og nå. Du vet hva du gjør, jeg gjør og satser på det beste. Du tenker før du handler, jeg handler og angrer. Du tar et skritt om gangen, jeg ville helst vært i mål for lengst. Du står støtt, med en fot foran den andre. Jeg satser, hopper og faller.

 

Life hack:
alltid en fot foran den andre.

 

 


🍂 Det beste med denne uken?

Det beste med denne uken tror jeg må være den ekstra tiden jeg har brukt sammen med venninnene mine. Jeg har ikke vært helt i form og har derfor valgt å nedprioritere trening. Det har gitt meg mer tid, som jeg har valgt å bruke på te-dates, kveldsturer og venninnebesøk. Jeg er heldig som har to av mine nærmeste venninner her i Oslo sammen med meg, og skal jeg være helt ærlig vet jeg ikke om jeg hadde valgt å flytte tilbake til denne byen uten dem. Tid med mennesker som vil ditt beste, løfter deg opp og er der for deg uavhengig av om du er lei deg eller glad, er verdifull og så så viktig å sette pris på. Dere betyr hele verden for meg <3 

 

🍂 Det verste med denne uken?
Da må jeg nok si formen som har vært litt pjusk, og at treningsmotivasjonen har vært all gone. Det negative med høsten: hvordan kropp og sjel reagerer på værskifte, litt sånn utenfor vår kontroll..

 


🍂
Hva tenker du mye på?
Jeg tenker mye på hva som gir meg gode følelser, og som faktisk er bra for meg! For nei, de to tingene trenger ikke alltid å henge sammen. Jeg er følelsesstyrt og baserer ofte egen lykke på følelsene jeg kjenner på. Men når de følelsene kommer fra urealistiske tanker.. hva gjør man da? Jo, da må man jobbe med å legge merke til tanken som forårsaker følelsen, stå i følelsene, være kritisk og vurdere hvorvidt dette er en tanke som faktisk finnes, om den gjør deg godt, og om du ønsker å la den gi deg følelsen du sitter med. Hvilke følelser gir den deg? Refleksjon. Ja. Litt sånt tenker jeg på om dagen!

 

🍂Dette har jeg på meg:
Svart hoodie, svarte chino bukser, hvite sneakers, svart teddy jakke. All black. 

 

🍂Dette hører jeg på om dagen
Jeg har laget en egen høst-liste med musikk jeg føler setter stemning for høsten 2019. Her går det mye i Aurora, Billie Eilish, James Bay, Bon Iver, Frank Ocean og Lana Del Rey. Dere som vet føler viben, right?

 



🍂Dette ser jeg på
Høsten er min tid for tv og serier. Alt jeg elsker på en gang. Nesten vanskelig å henge med på alt! For øyeblikket prøver jeg å henge med på Jakten På Kjærligheten, Farmen, Ex On The Beach, Første Date og Skal Vi Danse. Det er liksom topp 5 at the moment. Ellers følger jeg flere youtubere, ser litt Kardashians, Wahlgrens Verden og dokumentarer på Nrk. Herregud hvordan rekker jeg å leve..?

 

🍂Dette irriterer meg i dag
Kulda. Og hvor dårlig jeg er med tall. Hjernen min stopper opp! Jeg tror oppriktig talt jeg bør sjekke meg for dyskalkuli. Ønsk meg lykke til med økonomi a dere!

🍂Dette gjør jeg i dag
Jeg hadde forelesning i Økonomi på morgenen idag. Nå sitter vi å jobber med en oppgave som skal leveres allerede på tirsdag. Senere har jeg en treningsavtale, før det kommer noen for å plukke opp et par ting i leiligheten min i kveld. Etter dette blir det senga, serie og natta. Lang dag i ventet, en ting om gangen. 

 

🍂Dette spiser jeg i dag
Masse digg for å holde energinivået oppe og klare alt jeg har planlagt. 

🍂Motivasjon for dagen
Snart helg!!

 


Er dette Oslo?
Jeg skjønner hvis du lurer. Jeg forstår det ikke selv. Lite viste jeg da jeg flyttet til Oslo for første gang (ung, dum, klar for å finne mæ sjæl, leve storbylivet og bestemme selv) at jeg 5 år senere fortsatt trekkes mot naturen og nå bruker all ledig tid jeg har, i marka. Hadde 24 år gamle Marie fortalt 19 år gamle Marie dette.. ja da hadde hun nok ledd høyt. Noe sier meg at “bygdejenta” i meg aldri helt vil gi slipp. Og det går egentlig helt greit for jeg vil ikke slippe! Aldri. Jeg er født og oppvokst ved havet, med natur, stillhet, ro og nær familie som nærmeste nabo. Og den delen av meg ville jeg ikke byttet bort mot noen verdens ting.

Oslomarka gir meg ro. Ikke som hjemme, men så nært man kan komme 20 min fra Oslo sentrum. Det er folksomt, masse masse mennesker, alltid. Flere enn jeg er vandt med! De koser seg. Familieliv. Barn som leker, lukten av pinnebrød, bål, pølse med ketsjup, hunder, eldre, par. Hånd i hånd. Folk koser seg! Jeg ser det, lukter det, føler det. Her kan jeg gå å smile. Og det gjør jeg! Hver gang. Jeg gjorde det i dag også. Min type søndag. Hadde jeg vært hjemme hadde jeg gjort det samme. Gått en tur med hundene, i skogen, langs veien, kanskje sammen med familien. Jeg jobber for å lage meg fine dager, med ting jeg vet har gitt meg gode følelser tidligere. Det er målet, alltid på leting etter gode følelser. Og på Sognsvann finner jeg mange. Gode følelser altså. Jeg kjøpte meg en Redbull og satte meg på banen, alene. 5 Songsvann. Søndag, strålende sol, 23 grader. Masse mennesker i dag også. Jeg kjenner ubehaget, men det gikk fint. Jeg var forberedt på mennesker i dag. Bak et par sotede solbriller med Lørdagsrådet i ørene, kan man utelukke det meste. Alt handler om fokus.

En rolig søndagstur. Jeg fant meg en liten plass helt nede ved vannet. Her satt jeg en stund. Drakk Redbull, spiste niste og hørte podcast. Da jeg kom hjem var jeg glad jeg hadde dratt. Og litt stolt. Du kan faktisk ha en fin dag alene også! Jeg tror mange sliter med nettopp det, å være alene. Se på det som en styrke! En måte å bygge din egen hverdag på, uavhengig av andre mennesker. Vet du hvor mye du går glipp av hvis du hele veien er avhengig av at andre mennesker står å holder deg i hånden? Mye. Jeg er ingen ekspert, men jeg øver. I dag øvde jeg igjen, og vet du hva? Det føles godt. 

Klar for ny uke, vi snakkes da. Natta <3



 

Hva har du brukt søndagen på? 

Okei dere.. hvor skal jeg starte. Hei hvordan har dere det, typ..? Det er lenge sist jeg skrev noe her. Hvorfor? Jeg kunne ramset opp en million grunner. Eksamen, skole, helse, livet, trening, venner, tid, motivasjon.. men hvem bryr seg. La oss starte her og se fremover. Jeg har savnet bloggen. “bloggen” høres så *teit* ut, er det bare meg? Hva er en “blogger” liksom, en person uten styr på livet som ikke kom seg igjennom vgs, ble med på PH og lever av å reklamere for tannbleking? (Jeg skal ikke lyve, har både reklamert for tannbleking og vært innom tanken på PH et par ganger i løpet av livet. Godt noen ting forblir fortid, hehe). Men hva annet skal man kalle det, det er jo tross alt en blogg..? Selvom det for meg er mer et prosjekt. Mitt prosjekt. Mitt lille fristed, hvor jeg kan utfolde meg, dele, skrive, fotografere, redigere, designe og gjøre akkurat som jeg selv vil. Maries verden. Eller “bloggen”da, som det vist heter. 

Blogging er på vei ut, Youtube er på vei opp. Vell, la oss bare gjøre en ting klart; Youtube is not my cup of coffee. Misforstå meg rett, jeg elsker å se på Youtube! Jeg elsker å redigere video, jobbe med lys, lyd og farge, lage innhold. Men å filme seg selv? Not so much.. Dere som følger og/eller kjenner meg vet. Reality-tv har alltid interessert meg. Mennesker har alltid interessert meg. Hvordan vi oppfører oss, behandler hverandre, fremstår, hvordan vi tenker, snakker og reagerer i ulike situasjoner. Det er så utrolig interessant! Alt som er ekte, rått og sårbart. Jeg ser en rød tråd. Mennesker som byr på seg selv. Som deler følelser, tanker og hverdagslige opp-og nedturer, kun ved bruk av et lite kamera. Det er min cup of coffee. Derfor velger jeg å blogge. Uavhengig av hva som er på vei ut. Uavhengig av om noen gidder å lese det jeg skriver. Hvem vet..? Ikke meg i hvert fall. Jeg har ingen statistikk, ingen tall, ingenting. Jeg skriver fordi det er en av mine største interesser. Fordi jeg ønsker å bli bedre på det, utvikle meg. Fordi jeg ikke klarer meg uten. Fordi jeg hver eneste gang blir dratt tilbake og savner det. Fordi jeg elsker å ta bilder, dele øyeblikk, åpne for refleksjon og kanskje gi noen der ute en god følelse. Fordi noe mangler uten. Fordi det gjør meg glad og gir meg mestringsfølelse i hverdagen, på en måte ingenting annet gjør. Det er min “cup of coffee”. Så får de som vil lese, lese.

 

Så, hva har skjedd den siste tiden? Høsten. Høsten har skjedd den siste tiden, og det er så så fint. Lufta begynner å bli frisk, jeg får puste igjen. Naturen er vakrere om høsten. Bladene er fortsatt grønne, snart kommer fargene. Sola varmer fortsatt, snart har den nok med seg selv. Kaffen smaker ekstra godt. Det er som om alle sanser forsterkes om høsten, har dere tenkt på det? Jeg ser klarere, sterke fine farger. Jeg lukter, varme kanelboller og kakao fra små hyggelige kafeer. Jeg smaker mer, varm kaffe, grønnsakssuppe og norske epler. Jeg hører vinden, regnet, hører høsten snike seg på, sakte men likevel raskt nok til å plutselig savne sommeren.

 


Jeg har levert semesterets første eksamen. I videojournalistikk. Herregud, allerede? Til dere som kanskje er innom bloggen for første gang (hei forresten!!) så tar jeg en bachelor i Journalistikk, på Høyskolen Kristiania. Jeg går nå andre året og er fortsatt helt utrolig fornøyd, både med valg av studie og skole. I år som i fjor er studiet lagt opp slik at man tar eksamen etter hvert fag. Man slipper altså unna den såkalte “eksamensperioden” på slutten av året, hvor man må ta opp igjen ting man lærte for x antall måneder siden og mest sannsynlig har glemt. I tillegg blir man ferdig med én ting av gangen og unngår å blande ørten ulike fag, bøker, notater og informasjon. En SÅ bra løsning spør du meg.  

 


Jeg er glad for at jeg fortsatt trives på studiet. Ja jeg kan slite og synes ting er vanskelig og kjedelig! Men jeg har aldri vurdert å droppe ut eller studere noe annet slik jeg har gjort tidligere. Det er en helt ny og unik følelse, som er veldig trygg og god å kjenne på. Alt føles bare veldig rett. Er det en ting jeg har lært så er det at man må prøve og feile for å finne ut hva og hvor man vil i livet. Og vet dere, de beste resultatene kommer ofte av å feile. Det er viktig å huske på. Uansett hva det gjelder, gode følelser blir ofte bedre med kontrasten i minnet. Kanskje fordi de blir mer satt pris på? Jeg vet ikke, i så fall tror jeg det er viktig å sette pris på usikkerhet, sorg og smerte også. Fordi det gjør deg sterkere, klokere, forståelsesfull og reflektert. Til slutt. Men også fordi det gjør at du setter ekstra stor pris på små gleder, oppturer og er takknemlig for  selv de minste ting, ting folk flest tar forgitt, til slutt. Husk det neste gang du er lei deg.


Jeg har fått to nye snackbowl hang-ups. Disse må dere bare smake okei? Den første består altså da av det dere ser over her. En kald variant. havregryn, eplebiter, skyr med kaffesmak, bananskiver og kanel (og sukrin/litt sukker hvis du ønsker den litt søtere). Altså wow det smaker så godt. Også så enkelt! Som jeg skrev på instagram her om dagen: hvis høsten var en lukt hadde den vært kanel.

Hvis dere ønsker å lage dette varmt (og har litt bedre tid), som jeg også har gjort et par ganger, koker jeg havregrynene til havregrøt (gjerne på Mylk havre eller mandelmelk), karamelliserer eplebitene med kanel og sukrin/sukker i stekepannen, rører inn yoghurten eller legger den på toppen, og topper det hele med karamelliserte eplebiter, banan og en ss peanøttsmør. Altså, nå snakker vi luksus. Tenn et lys, finn frem en god bok eller serie, pakk deg inn i et deilig pledd, kok deg en stor kopp kaffe og nyt verdens beste høstfrokost. 

 

 

Hva mer vil dere vite? Jeg prøver å henge med i eget liv, noe som for så vidt er en fulltidsjobb i seg selv. Denne uken har vært litt ekstra spesiell, på en rar, men veldig fin måte. Det er vanskelig å sette ord på akkurat hvorfor eller hvordan, selv om jeg vet det har noe med meditasjonen å gjøre. Jeg satte meg et mål om å meditere 5 minutter hver dag denne uken, for å prøve å roe ned tankene som surrer i hodet, stresser meg og gjør meg vondt. Og det har jeg klart (bortsett fra en dag). Og det har gjort noe med meg. Jeg må øve, og hver meditasjon er overhodet ikke like bra, men jeg har fortsatt og fortsatt, returnert til pusten så fort jeg tar meg selv i å tenke på andre ting. Det hjelper å puste høyt, så jeg hører det. Da er det lettere å fokusere, synes jeg. Det sies å ta rundt 21 dager før en vane etableres, og meditasjon skal definitivt bli en av mine. Hvorfor? Fordi jeg denne uken har øvd på å vende tilbake til pusten når stress og vonde tanker presser på i hodet. Puste inn. Puste ut. Puste inn. Puste ut. Det hjelper meg å roe ned i situasjoner utenfor min komfortsone. Det hjelper meg å fokusere på det jeg gjør, istedenfor tankene som ofte krisemaksimerer, skaper angst og stress. Helt stille, 5 minutter om dagen. Kun meg og pusten. Krevende? Absolutt. Men som alt annet her i verden, må man starte et sted for å bli god. Dette er min start.

 

 

I går kveld åpnet jeg vinduet i hybelen min til dette. Vakkert ikke sant? En fin start på helgen. I dag er det lørdag, klokken er 13:09 og jeg har planlagt en rolig, feelgood lørdag i ekte Marie-stil. Dette innlegget tok meg nøyaktiv 3 timer å skrive, inkludert en liten youtubepause, et par tenkepauser og x antall turer for å fylle kaffekoppen. Ekte lørdagsstil, bedre sent enn aldri right? Men nå er det på tide å starte dagen.

Litt for mye tekst, eller..? Let me know. Og i tilfelle noen lurer: ja jeg er tilbake på blogg.no og hele bloggen ligger nå her. Egentlig kun fordi jeg har fått høre x antall ganger at folk trodde jeg hadde sluttet å blogge og ikke fant meg på Nouw. Så ja, nå er jeg her og blir her. Det er her jeg hører hjemme og det føles veldig godt.

Fin lørdag venner og god helg!

 

Ny uke, planer & rabattkode

Innlegg i samarbeid med iDeal Of Sweden

God morgen. Har dere gjort noe spennende i helgen? 🍁
En type slumre mandag. Alarmen gikk vell rundt 8-10 ganger i dag tidlig, før jeg faktisk forstod hva som skjedde. Kaffe, God Morgen Norge, blogg, oppdatering på verden, planlegging av dagen. Ny uke nye muligheter, målet er å starte den så bra som mulig. Legge til rette for en fin uke. Hvis mandagen er bra, blir ofte tirsdag bra også, og sånn fortsetter det, dominoeffekten.

Trening – forelesning – jobbe med en innlevering – møte ei venninne – stemme – jobbe med innlevering – sove.
Noe sånn. En ting om gangen, fokus, finne noe fint i hver situasjon, gjøre så godt jeg kan, ikke mer, ikke mindre. Motivasjon: kveldens episode av Jakten På Kjærligheten. Heheh.

Det er høst i lufta, jeg kjenner det helt inn under dyna. Litt deilig egentlig, sover bedre, puster lettere. Jeg liker september! Litt kjøligere for hver dag som går, men likevel sol, varme øyeblikk, perfekt turvær, samt litt ekstra deilig å komme inn i varmen på kvelden. I går var jeg en tur rundt Sognsvann sammen med ei venninne og der fikk vi virkelig kjenne på frisk luft! Jeg var rød på nesetuppen da jeg kom hjem, da er det høst.

Ellers vil jeg minne dere på rabattkoden jeg har gående i samarbeide med iDeal Of Sweden denne måneden!
“Marievigebo” gir 20% på hele nettsiden ut september. Alle dekslene jeg bruker er fra iDeal og på bildene ser dere samlingens nyeste medlem, fra kolleksjonen til Negin Mirsalehi. Minimalistisk, høstlig og pent. På nettsiden finner du også lommebøker, armbånd, powerbanks, ladere, kortholdere og diverse nye deksler med høst print.


08:42

God morgen venner. Det er en stund siden sist jeg vet. Hverdagen er i gang for fullt og jeg har allerede glemt savnet jeg følte på for bare et par uker siden. Rart det der. Hvor fort man glemmer tanker og følelser, bare distansen til tanken og følelsen blir lang nok. Hadde vi sett barn dø av sult hver dag på vei til jobb, hadde vi også gjort noe for å hjelpe hver dag. Men. Vi leser det, ser det på tv, stresser ut døra for å rekke jobb, og “glemmer” det. Vi distanserer oss- mest fordi det er den enkleste og mest behagelige “løsningen” her og nå. Det sammen gjelder klimakrisen. Problemet er fjernt for oss, distansen er for lang, det hele føles urealistisk. Gunnhild Stordalen snakker om dette i boken sin Det Store Bildet (som dere forøvrig fortsatt bør lese). Det gav inntrykk og fikk meg til å reflektere.

Jeg fikk opp et minne på Snapchat her om dagen, meg for 1 år siden. Jeg hadde nettopp flyttet til Oslo for å starte på studiene. Men det jeg la mest merke til var vippeextensions, hair extensions, lange negler og nye klær. Et ekstremt fokus på å utseendet. Det var bare veldig mye greier. I dag har jeg ingen av delene, kun meg selv. Mitt hår, mine korte negler, mine øyevipper, og halvert mengde sminke. The moral of the story: jeg er fortsatt meg selv. Jeg er fortsatt usikker og redd. Jeg ler og gråter omtrent like mye. Noen dager føler jeg meg fin, andre dager mindre fin. Akkurat like mye som for et år siden. Akkurat like mye som med extensions, nye klær, lange negler og kullsvarte øyne. Har jeg fjernet det som et slags statement? Nei. Kommer jeg til å ville “kle meg ut” igjen? Sannsynligvis. Forskjellen er bevissthet. I de periodene jeg føler meg dårlig innvendig kommer jeg til å ville fikse utsiden i håp om å føle meg bedre innvendig, fin, bra nok. Men! Jeg vet også at jeg kan føle meg bra, fin og flink, kun ved å være meg. Ved å kle meg opp i favorittbuksa, fikse håret, rense huden, sminke meg litt lett, dra på trening, drikke kaffe med ei god venninne, snakke ut om ting, henge med familien, gå en tur, ta en dag alene inne med serier. Jeg har gjort det flere ganger! En bedre løsning? Jeg synes det. Bare en tanke.

 

Jeg lover å oppdatere dere bedre senere. Dette ble et rart innlegg med mye forskjellig. Klokken har blitt 09:13, God Morgen Norge surrer og går, Wenche snakker om blåskjell, jeg drikker siste slurk av kaffen. Nå må jeg opp. Lang dag i ventet! Ønsker dere en fin en 💛