Ukens positive:
Motivasjonen min. For hva i alle dager som har gjort at jeg har klart å holde motivasjonen oppe igjennom hele denne eksamensperioden, det vet ikke ikke jeg. Også i økonomi?? Jeg er så stolt. Det beste av alt vet dere hva det er? At jeg begynte å finne det hele ganske interessant etter hvert, fordi jeg begynte å forstå hva jeg faktisk dreiv med! Hvem er jeg?? Kanskje det jeg liker best med å være student, mestringsfølelsen, å gjøre noe som betyr noe, noe større enn meg selv liksom. Det er fint <3
Ukens kjipe (som ble bra til slutt hehe):
Torsdag. Med et såpass intensivt studie med innleveringer, eksamen og arbeidskrav hver måned, er det ganske shitt hvis digitale dubedingser svikter. Det har altså hverken vært tid eller lurt å levere ifra seg maccen de siste månedene. Sjansen for å miste alle dokumenter og notater, har vært for stor. Men torsdag tok jeg altså sjansen. Kort oppsummert har maccen min virkelig levd på kanten dette siste semesteret, dere aner ikke hvor redd jeg har vært. Den krasjer nesten hver eneste dag, noe som ikke er spesielt kult når man sitter med tidenes lengste eksamensdokument. Heldigvis fikser Eplehuset det meste, og i skrivende stund føles maccen som ny <33 og jeg kan starte på nytt fag med ro i sjela. Så, en stor shoutout til Eplehuset, ukas reddende engel.
Ukens anbefaling:
Altså jeg har omtrent ikke hørt på noe annet en “Peaceful Piano” den siste tiden. En blanding av terapi, meditasjon og gode følelser. Faktisk et av mine beste eksamens hacks! Jeg vet flere, inkludert meg selv, sliter med å konsentrere seg om pensum med musikk i ørene. Nøkkelen for min del er å velge instrumental musikk, altså musikk uten stemmer og ord. For meg ble det piano, men jeg har også hørt om flere som bruker gitar og jazz. Jeg bruker ikke bare dette på biblioteket og med skolearbeid, men også i hverdagen, på bussen, på vei til-og-fra, og generelt på dager hvor stress og press tar overhånd og alt jeg trenger er å puste. En av mine sterkeste anbefalinger.
Ukens fineste dag:
Torsdag. Etter en lang eksamensperiode trengte jeg en fridag med tid til meg. I kjent Marie-stil planla jeg litt i overkant mye på en og samme dag- som resulterte i at jeg måtte droppe et par ting på slutten av dagen fordi kroppen gav meg beskjed om å roe ned et par hakk. Glad jeg har kommet dit at jeg ikke presser meg igjennom, samtidig som jeg fortsatt jobber med å finne en måte å slappe av på- ikke bare fysisk, men også mentalt. Vanskelig det der.. Anyways. En lang, litt hektisk, men alt i alt bra torsdag. Etter å ha startet dagen hos Eplehuset, dro jeg til sentrum for å møte ei venninne fra klassen. Hygg <3 Senere dro jeg videre til Wella Studio for å sitte hårmodell. Helt perfekt etter en lang periode med lite tid til selvpleie, håret i dott og ekstreme mengder fudge. Vi bestemte oss for å rense håret for pigmenter, jevne ut fargen, beholde bunnfargen og den kalde tonen i håret, og friske opp med en litt annen tone enn jeg har hatt til nå. Ikke den største forandringen sett utenfra, men en skikkelig oppfriskning som føltes veldig nødvendig. Håret ble i hvert fall skikkelig fint og jeg er supernøgd med resultatet. Dere skal få se bedre bilder senere hihi <3
Ukens høydepunkt:
Å endelig levere eksamen i økonomisk journalistikk!! Livets beste følelse, og et skritt nærmere juleferie <3
I tillegg må jeg nevne alle de slitsomme, men samtidige koselige timene på biblioteket med classmates! Kanskje meg som er rar, men jeg synes det er noe litt hyggelig med den eksamensperioden også. Møtes på biblio, jobbe litt, en tur på butikken, kjøpe litt snacks, jobbe litt mer, snakke litt, og så sette seg på trikken hjem i mørket med en god følelse i magen. Nei, jeg liker det litt jeg altså!
Ukens tanke:
Kanskje en upoppulær mening ikke vet jeg, men jeg forstår faktisk kjempegodt de nye rettningslinjene til Sats angående bruk av treningsklær. Det jeg derimot ikke forstår, er hva problemet med å trene i en topp som ikke viser magen er..? Er det virkelig sååå ubehagelig og vanskelig? Sett at det faktisk er noen som føler seg dårligere, mindre fin, for stor, for liten, ikke trent nok, eller har brukt lang lang tid på å bygge opp nok selvtillitt til og i det hele tatt bevege seg inn på Sats- da forstår jeg ikke helt hvorfor du likevel bevisst MÅ vise frem så mye som mulig av kroppen din mens du trener. Er det verdt det liksom? Spør du meg blir det nesten litt dumt. Du kan vise kroppen din så mye du vil, i alle mulige andre sammenhenger, på byen, i sosiale medier, hjemme, på gata, i butikken, hvor enn du kan innhente et par ekstra komplimenter. Neida. Men på Sats, hvor du faktisk kommer for å trene, bruke kroppen, bedre helsa, yte, prestere.. sammen med en haug av ulike mennesker i alle former og fasonger, som du ikke vet noe som helst om historien, tankene og følelsene til- BØR du klare å dra på deg en topp som ikke viser magen. Både grunnet hygiene, respekt for andre mennesker og fokus på kroppens prestasjon og ikke utseendet. Jeg føler meg aldri så fin og bra som etter en skikkelig god treningsøkt. Ikke på grunn av hvordan jeg ser ut- for i disse tilfellene går jeg som oftest uten sminke, er trøtt i trynet, iført et par vanlige treningstights og en topp som sitter godt, men fordi jeg har kjent på mestringsfølelse, treningsglede, puls og endorfiner. Og det er vell målet med å trene, eller?
Mål for neste uke:
Ta en ting om gangen. Beholde roen. Ikke planlegge for mye. Fokus på skole og meg selv. Sette av tid til å puste. Lytte til kroppen.