Jeg skulle ønske du kunne se hvor fin du er. Hvor mange som trenger deg. Hvor bra du er.
Jeg skulle ønske du kunne se hvor verdifull du er. Selvom det ikke alltid føles sånn, for det gjør det ikke.
Kjære deg, ikke alle følelser er ekte, husk på det.
Jeg skulle ønske du ikke realiserte alle følelser og tanker. Du gav tankene liv, lot dem styre, bestemme hvem du er og hva du er verdt.
Det er du som skal bestemme hvem du er og hva du er verdt!
Jeg skulle ønske du snakket med noen om klumpen i magen. Fikk litt hjelp.
Du hjalp andre men glemte deg selv.
Aldri skal man glemme seg selv, kan du love meg det?
Jeg skulle ønske du så deg slik jeg ser deg og ikke slik du føler deg. Kanskje da hadde du forstått hvor fin du er?
Eller kanskje ikke,
jeg vet det er vanskelig.
Tror du jeg bryr meg om kroppen din? Om vekten din? Om magen din? Om ansiktet ditt?
Tror du jeg bryr meg om hvor flink du er? Hvilke karakterer du får? Hvor mye du trener? Hva du spiser? Hvor sosial du er?
Da kjenner ikke du meg.
For vet du hva jeg bryr meg om?
Jeg skulle ønske du kunne se hvor fin du er. Hvor mange som trenger deg. Hvor bra du er.
Hjertet ditt. Tankene du har. Følelsene du kjenner på. Vennskapet vi har sammen. Personen du får meg til å være. Motivasjonen du gir meg. Trygghet, ro og varme klemmer. Omsorgen du gir. Ordene du sier. Åpenhet og ærlighet, på godt og på vondt.
Hele deg
Det er deg for meg,
kan du love meg å tenke mer på mine tanker om deg enn på dine egne?
Jeg skulle ønske du kunne se hvor fin du er. Hvor viktig du er for meg, hvor glad jeg er i deg.
Jeg skulle ønske du forstod hvor nødvendig du er.
Kan vi være enige om å dele vonde følelser og tunge tanker fra nå av? Jeg tar litt av ditt og du tar litt av mitt?
Åpenhet er viktig sa de.
Det er samme for meg hvem du deler med så lenge du deler med noen.
Jeg skulle ønske du kunne se hvor bra du er,
og jeg lover å bli flinkere på å fortelle det til deg.
Lover du å tro på meg da?
I dag er en fin dag å åpne seg på, til noen som lover å lytte.
Jeg lover å lytte på deg,
Hvis du lover å stole på meg.
♥
De siste dagene har mediene satt fokus på et hemmelig selvmords- nettverk som er funnet på Instagram, hvor hundrevis av unge jenter deler selvmordstanker og selvmordsforsøk. På få år har over 15 av disse jentene tatt sitt eget liv. Det knytter seg i magen bare av å skrive det. Det får meg til å tenke. 2 av 3 som tar selvmord er menn. Hva med dem? Kommer vi noen gang til å ta “de oppmerksomhetssyke” på alvor? Og forstå deres skrik om hjelp? Hvis noen bare hadde spurt. Hvis noen bare hadde sett, vært litt ekstra oppmerksom, tatt grep.
Helsevesenet må være tilstedet når det trengs- ikke når de har tid.
I “miljøet” flettes kunnskap og erfaring sammen. Er det rart unge søker til hverandre, når det eneste vi hører om er milelange ventelister, lite forståelsesfulle behandlere og skrekk-historier fra behandlingsinstitusjoner verre enn norske fengsler? Jeg synes ikke det.
Er det lov å ønske seg “egen erfaring” som et punkt på ønskelista over kriterier til en behandler?
Jeg tror mye kan bli bedre bare ved å si det høyt- til noen som lytter og har et ønsker om å forstå. Jeg sier ikke at problemet forsvinner, eller at det på noen som helst måte er lett- jeg sier bare at det er første skritt i riktig retning for å få det bedre. Som Ingeborg Senneseth sa i Debatten på NRK i går kveld; “hvis du er villig til å gå så langt at du ønsker å åpne senene dine for å ta bilde av hvor mye blod du har, eller sulte deg for å få det sykeste bildet du bare klarer til sosiale medier, da trenger du oppmerksomhet. Ikke fra andre i samme situasjon, men fra venner, familie, helsevesenet og faglærte”.
Kjære deg som føler på noe du ikke har turt å dele med noen enda, aldri glem hvor viktig du er <3
Husk at du er den eneste som vet hvordan du har det. Ingen diagnose, lege eller psykolog kan fortelle deg hva du føler på.
Syk, psyk, synlig eller usynlig smerte- så lenge du har det vondt inni deg og trenger noen som lytter- be om hjelp.
Vit din egen verdi og ta deg selv på alvor.
Ingen dårlig behandler eller gammel fastlege kan gi deg opp, ikke så lenge du fortsetter å kjempe.
Du er den eneste som vet hvordan du har det og den følelsen synes jeg du skal stole på.
♥
