G O D M O R G E N L Ø R D A G . . . . Kaffe, havregrøt, familiefrokost, fin morgen. You know me, right? Jeg vil egentlig bare dele et par bilder, litt tanker, og rett og slett bare skrive litt. Skulle kanskje kalt innlegget moodboard eller noe, for det er jo på en måte det det er. Jeg vil egentlig bare vise dere, og håper dere setter pris på de litt mer personlige innleggene mine også i blant. Ellers så vil jeg oppfordre dere til å legge bort mobilen litt idag, dra ut på en tur, gå/løp/jogg, pust inn gjennom nesa og ut av munnen, og kjenn litt på livet. Søk fine øyeblikk, og stå i dem, nyt dem. Jeg tror det er veldig viktig.
Gå å lev.
. . . ” Jeg gikk en lang tur med Maia her om dagen (som sikkert de som følger meg på instagram fikk med seg). Det var så fint. Det var kun meg, sola og naturen. Jeg trenger de turene for å koble av. Tenk at noe så enkelt som naturen kan være med å kurere mennesker som sliter med psykisk helse? Naturen er den beste medisin. Det tror jeg skikkelig på. Jeg har alltid sagt at trening og fysisk aktivitet kan være med på å redde en person fra sitt eget hodet- og det står jeg fortsatt for. Det er på en måte det jeg vil formidle? Trening er for alle som trenger det, mentalt og fysisk. Håper det skinner igjennom. Og dere, naturen er et fint sted å starte. “
. . . ” Kommer forresten ikke over hvor fin Highasakite- Where Do You Liveer. Gjerne hør den nå, mens du leser dette innlegget. Jeg blir aldri lei. “
. . . ” Jeg må bare ta med dette bildet, fordi jeg ikke vet hvor andre steder jeg skal putte det. Det passer liksom ikke inn så mange steder. Så teit egentlig. Hvada “passer ikke inn”? I din perfekte instafeed? Ja faktisk. Ikke at selve bildet varså fint, men jeg hadde det veldig fint. Også vil jeg huske det, fordi det var et fint øyeblikk. Null filter, bare sollys, ro, fugler som sang, vår i lufta, lunsj på terrassen, og meg.09.04.18. Årets første vår-øyeblikk. Jeg håper på flere slike levende øyeblikk. “
GOD MORGEN, OG GOD FREDAG! Håper dere har hatt en fin morgen? Flere av dere er nok allerede i gang med siste innspurt før helg – har jeg rett? Akkurat det, kan nok ikke jeg skryte på meg helt ennå..Etter en hektisk og fin dag i går, startet denne fredagen rolig for min del. Etter ei uke hvor nesten alle dagene har vært fulle fra start til slutt- bestemte jeg meg for å bruke god tid på frokosten, drikke en ekstra kopp med kaffe, kose litt ekstra med Maia og planlegge dagen. Nødvendig bruk av egentid, rett og slett. Jeg har en del ting jeg må få gjort idag, samtidig som jeg kjenner at jeg trenger å ta det litt med ro- så planen er å ikke stresse, ta en ting av gangen, være tilstede i øyeblikket, og ikke fokusere for langt frem. Det er nøkkelen på slike dager, har jeg funnet ut. Så, skal jeg bruke resten av dagen på å slappe av, før jeg skal møte noen venner i kveld. Dette skal bli en veldig fin fredag – for det har jeg bestemt.
Så, over til noe litt annet. I går var jeg nemlig ute å shootet litt bilder til diverse samarbeidspartnere, sammen med ei venninne. Er det lov å si at jeg ELSKET hvordan disse bildene ble?? Jeg vet ikke helt, men jeg tror det må være lyset. Det er jo ofte det med meg, haha! Til tross for full storm og ekstremt kalde vindkast, ble jeg utrolig fornøyd med resultatet, og ville egentlig bare vise dem til dere så fort som mulig. Antrekket jeg har på meg er fra Bara, og er faktisk på salg nå til 30% (link til salget ligger lengre nede i innlegget).
Ellers vil jeg gjerne ønske dere en veldig fin helg, og håper virkelig dere bruk tid på ting som gjør dere glad. Bruk tid på litt andre ting enn normalt, la deg selv roe ned, kos deg med dem som gjør deg godt- eller alene om det gir deg ro. Sett deg ned å les en bok, lær noe nytt, gå en tur i skogen, slå av telefonen, finn frem en ny oppskrift og lag en god middag, dra på kino, dans på byen, bruk tid med venner, vær sammen med familien, vær alene. Så lenge du har det fint. Vi blogges
. . . Så må jeg bare tipse dere om at Bara har salg for tiden, hvor du får 30% på masse fint treningstøy. Du får blant annet genseren og tightsen jeg har på meg her, til en billig penge!! Så om du er keen på litt nytt, fresht treningstøy til våren, anbefaler jeg deg å sjekke ut salget HER. – Tights HER & Long Sleeve HER –
God onsdagsmorgen, vakre! Håper alt er bra med dere. Idag vil jeg dele en oppskriftsfavoritt med dere! Nemlig disse superdeilige fullkornsknekkebrødene dere ser under her. For min del, starter jeg ofte uka med å planlegge de kommende dagene- da også på matfronten. Nøkkelen i en hektisk hverdag, er enkle løsninger som gir deg rask energi, metter lenge, smaker godt, og er bra for kroppen. Det finnes mange gode knekkebrød, rundstykker og brød, med godt næringsinnhold på markedet om dagen- som absolutt ikke er noen dårlig løsning i det hele tatt. Men! Om du har lyst til å bake, og kanskje vil skryte litt ekstra av den hjemmelagde nistepakken din til kolleger, venner eller familie – anbefaler jeg deg å teste ut disse. Også så enkelt da!! Jeg elsker å toppe mine med kokt egg, avokado og kylling pålegg, ost med paprika og agurk, eller makrell i tomat. Altså, jeg blir sulten av å snakke om det liksom… Ellers kan jeg også anbefale dem til middag, ved siden av en deilig kyllingsalat, eller som tilbehør til en suppe. Her har du et hav av muligheter – og det beste av alt? Dette er mat for hele deg. O P P S K R I F T ; 1 dl havregryn 1 dl grovmalt mel 2 egg 1 ts salt 1 dl solsikkekjerner 1 dl gresskarkjerner 1 dl linfrø 1 dl chiafrø 1 dl rosiner Vann til passe konsistens
F r e m g a n g s M å t e ; Sett ovnen på 160c. Rør sammen alle ingrediensene i en bolle, og fordel massen jevnt på et stekebrett. Sett inn i ovnen i 10-12 min, før du tar ut og kutter formen til knekkebrødene (bruk pizzarulle!!) Sett deretter inn igjen og stek videre i 25-35 min, til knekkebrødene er gylne, sprøe og fine. Avkjøl på rist og nyt med deilig pålegg, ta med i matboksen, eller spis ved siden av en deilig middagssalat. Fiberrikt, smakfullt, og stappfulle av god næring.
. . . . . . Hva tenker dere om å senke krava litt i blandt? For meg, som ikke trener mot noe spesielt mål, og kun søker den gode følelsen, endorfiner, bevegelse og treningsglede- prøver jeg å la dette med å lytte til kroppen, bli en del av treningshverdagen. Ja, det er fint å ha en plan- og det har jeg også, mest for min egen del egentlig. Men! Det er ikke et must, og det er heller ikke verdens undergang om den ikke blir fulgt til punkt å prikke. Det er jo nettopp det som er så deilig, at jeg bestemmer helt selv! Hvis definisjonen av ei “god” treningsøkt, hele veien måles etter “den beste økta du noen gang har hatt”, og at ingenting er bra nok om det ikke er best – vil du til slutt gå i bakken og miste all motivasjon. I bunn og grunn handler det om aktivitet, i hvert fall for de fleste av oss. Når på døgnet, eller hvilken dag i uka, du gjennomfører den planlagte aktiviteten, er ikke livsviktig. (Hvis du ikke har spesifikke mål du trener for å oppnå, selvfølgelig). Trening skal være gøy, og gi deg en god følelse! Om du 90% av tiden, går ut av treningssenteret med en dårlig følelse – da syntes jeg du skal vurdere kravene du har satt til deg selv.
Likevell, er det viktig å kjenne på forskjellen mellom lite energi, sliten kropp og dårlig dagsform- og lite motivasjon, blåmandag og ei litt vell lang dørstokkmil! Noen dager er ikke denne forskjellen like lett å kjenne på, dessverre… Flere enn meg som føler på det? Noen dager kan tanken på å slappe av, å ta en hviledag- overbevise deg om at trening er en dårlig idè. Det er akkurat som at tanken gjør deg sliten, før du i det hele tatt har prøvd..! Noen ganger har tanken rett, mens andre ganger kreves kun en smule disiplin, litt positiv preik til ditt eget hodet, og rett og slett en “just do it”- tankegang.
Her kommer to tips jeg pleier å bruke på dager som dette ;
1. Dra på trening og bestem deg for 2 små øvelser du SKAL gjennomføre. Er du fortsatt sliten etter disse to, drar du hjem. Om du etter disse to øvelsene, har lyst til å kjøre et par til, gjør du det også. Tro meg, noen ganger er kun litt bevegelse som skal til, for å finne motivasjonen. Jeg har gjort begge deler, både fått en uforventet dritbra økt med masse energi- og jeg har gått hjem etter 2 små øvelser fordi det absolutt ikke var dagen for trening. I dette tilfellet vil du oppleve mestring uansett utfall, nettopp fordi du har satt ned kravene du ellers ville hatt til dagens økt, og dro. Det viktigste er å prøve- for alt er bedre enn ingenting, right?
2. Se deg selv fra utsiden. Har du trent mye, hatt relativt høy hverdagsaktivitet, hatt mye å tenke på, eller bare hatt litt ekstra mye stress i hverdagen den siste tiden? Da er det kanskje på tide med en hviledag. Både for hodet og kropp. For ja, jeg kunne snakket i timevis om hvordan disse to jobber sammen og trenger hverandre for å oppnå optimale resultater. Og ja, det kan være vanskelig å se seg selv fra utsiden- og ennå vanskeligere å vurdere seg selv kritisk. Det er faktisk en ting man må trene på det også! Så kanskje det var det du skulle bruke tiden din på idag? Rett og slett bytte ut treningssenteret med litt mentaltrening? Det skader ikke å prøve. Og det har heller aldri skadet noen med en ekstra hviledag. Prøv å ta en dag off, legg bort mobil og mail, og sett fokuset på deg selv. Om det er i form av å gå en tur i skogen, dra på cafè med ei venninne, eller sitte hjemme med ei god bok. Do it! Husk; kroppen signaliserer når den trenger hvile- også via hodet og tankene dine.
Q: Hva tenker du om dette? Q: Hva gjør du på dager hvor motivasjonen er på bånn?
Flere enn meg som er motivert til å gjøre denne uka så bra som overhodet mulig?? Jeg skal i hvert fall ta kontroll over egen lykke denne uka, det har jeg bestemt meg for. Jeg skal straks avgårde på trening, før resten av dagen skal brukes på å rydde helt ferdig på rommet, og ta litt bilder til dere. Jeg tenkte egentlig bare stikke innom med en litt annerledes “uka som gikk” til dere, før jeg hopper i dusjen og gjør meg klar for mandagsøkta. En aldri så liten oppdatering på hva som har skjedd siden sist, med litt mandagstanker i bunnen der (..klarer ikke dy meg vett dere!! Starter jeg å skrive, så blir det alltid mer enn jeg har tenkt, haha.. jaja, håper dere liker det.)Anyway! Jeg håper du lager deg en fiin start på den nye uka, med alt det innebærer for deg. Vi blogges senere ♥
Jeg har vært i Sverige. Jepp, som noen av dere kanskje fikk med dere på instagram, startet jeg uka med en liten dagstur til Sverige med ei venninne. Jeg elsker seriøst harrytur til Sverige, og blir nesten litt i overkant lykkelig av å gå rundt på Bodypower (himmelen for alle treningsglade mennesker der ute). Det ER så gøy, og hadde budsjettet vært en smule høyere, hadde jeg kjøpt med meg halve butikken hjem. Vi hadde en skikkelig fin tur med masse digg mat, høylytt karaoke tur-retur, og sjukt mye latter og gøy. Hahah, ler av tanken på å være flue på veggen når knoll&tott er på biltur as.. Jeg endte opp med en del BCAA til trening fremover, et par nyheter jeg bare måtte smake på, pluss litt Kvarg, diverse meieriprodukter og selvfølgelig litt kjøtt. Nom nom!
Jeg har flyttet hjem, og pusset opp! Jepp, jeg startet å pakke ned hybelen min forrige helg- og siden da, har det seriøst gått i ett. Jeg forstår virkelig ikke hvordan jeg har fått så sinnsykt mange ting inn i en hybel på 15 kvadrat ?!?! All ære til meg for det, og absolutt ikke noe jeg skal gjøre igjen, haha..! Anyway, dette er den største grunnen til at bloggen ikke har blitt prioritert, at jeg ikke har fått trent så mye denne uka, og at jeg generelt ikke har hatt tid til en dritt annet enn å male, rydde, pakke, kaste, vaske og sove (litt). Hehe.. MEN! Nå begynner ting endelig å komme i orden (..bare ei uke senere ehee), og jeg har fått brukt litt etterlengtet tid på ting som gir meg energi igjen. For er det en ting jeg har lært den siste uka, så er det at oppussing IKKE gir meg energi! Heldigvis har rommet mitt, eller “oppussingsprosjektet” som jeg har kalt det- blitt veldig fint, og jeg gleder meg i hjel til å vise dere resultatet. Jeg har et par før/etter bilder skjønner dere ;))) Noen som vil se?
Jeg har trent litt, og tenkt litt på trening. Som sagt, har ikke trening vært førsteprioritet midt i all flyttingen, da treningssenteret faktisk ligger 1 time unna hjemme, og jeg må planlegge øktene fremover. Som jeg har snakket om før, er trening veldig veldig viktig for meg, for at jeg skal kunne prestere på andre områder i livet. Det er rett og slett verdifull egentid, som jeg trenger for å være den beste utgaven av meg selv. I perioder hvor andre ting tar mye tid, og jeg rett og slett ikke rekker å bruke den lille timen på meg selv- kjenner jeg ekstra mye på hvor viktig det faktisk er. Humøret er ikke det samme, og jeg klarer ikke være “den Marie” jeg ønsker å være for menneskene rundt meg, familie og venner. Dette er ikke noe nytt, men det er noe jeg har tenkt en del på den siste uka. For at jeg skal klare å være der for andre, slik som jeg ønsker og vil være, må jeg: 1. prioritere tid til trening, og 2. prioritere alene-tid. Disse to tingene er viktig for meg, og for at jeg skal være den beste utgaven av meg selv. Dette er selvfølgelig forskjellig fra person til person, så her tenker jeg at vi alle må stoppe litt opp, være ærlig med oss selv, og skille mellom hva som faktisk gir oss energi- og hva man gjør fordi det liksomskal gi deg energi, fordi det gir andre energi, eller fordi du føler du må.
Q: Hva gir DEG energi til å være den beste utgaven av deg selv?
Idag våknet jeg til ferdig familiefrokost, nytraktet kaffe, og hele familien samlet rundt frokostbordet. Mamma har bursdag idag (gratulerer med dagen, verdens beste mamma!!), men skal på jobb- så da ble det en liten feiring på morgenkvisten i stedet for. Verdens fineste start på søndagen, eller hva? Slike morgener skal man sette pris på.
Det er ei stund siden jeg har skrevet til dere nå, så derfor vil jeg bruke dette innlegget på å takke for all kjærlighet og gode ord rundt innlegget jeg skrev om selvsikkerhet. Jeg fikk såå mange fine meldinger, av både ukjente og kjente- og angrer ikke et sekund på at jeg valgte å dele. Det er skummelt å være så personlig, spesielt med tanke på at dette er følelser jeg sjeldent snakker høyt om – ikke en gang med venner eller familie. Det var på en måte deilig å få satt ord på alt, og bare “slippe taket” på måte..? Det er rart å si, men det var på en måte det jeg følte jeg gjorde. Historien jeg fortalte har vært, og er en veldig stor del av meg- og selvom det kanskje er noe jeg har følt mest på inni meg, var det godt å dele. Til de av dere som ikke har lest innlegget, finner dere det HER. Så igjen, tusen takk♥
Genseren finner dere HER, og tightsen HER Husk også at rabattkoden“Marie15” gir 15% rabatt på dette settet + alt annet på Barasportswear.com
Nyt søndagen, fine dere. Gjør noe fint for deg selv, og fokuser på ting som gir deg energi og glede. Bruk dagen på å lade opp kroppen til mandag, og kanskje skrive ned et par små mål for den kommende uken? Det gir i hvert fall meg motivasjon! Lots of love.
Good morgeen, happy monday, og fiin 2. Påskedag mine venner!! For en start på uka, hæ? Jeg kjenner meg såå klar for denne uka, og er skikkelig motivert for alt gøy som skjer fremover. Først og fremst gleder jeg meg til treningsøkta jeg skal ha med Susann nå straks! Sola skinner idag også forresten, noe som skal NYTES! Videre gleder jeg meg til senere idag, for da skal jeg nemlig hjem å gjøre ferdig siste finishen på oppussingsprosjektet mitt. Alt burde på en måte være i boks hjemme, før jeg flytter tingene på onsdag. Åh, jeg gleder meg til å vise dere før/etter bilder!! Så, imorgen skal jeg en tur til Sverige med ei venninne på harrytur- noe jeg også gleder meg sjukt til. Noen som er interessert i å se hva jeg kjøper med meg hjem?? Så ja, dette skal bli en fiin uke♥
Så over til det dette innlegget egentlig skulle handle om, nemlig boksen dere ser under her. Jeg har vært så heldig å få teste mars-boksen til Boostbox denne måneden, og må bare begynne med å si- wow,for et kult konsept! For de som ikke vet hva Boostbox er, så er det altså en slags motivasjonsboks for alle treningsglade sjeler der ute, som da sendes ut en gang i måneden. Boksen inneholder forskjellige nyheter, smaksprøver og treningsstæsj som skal booste treningen din, og ta deg til ett helt nytt nivå. Jeg digger hele konseptet, og syntes det er såå gøy at jeg har fått lov til å smake, teste og prøve ut mars-boksen!
Om du er interessert i et abonoment, kan du lese mer om konseptet HER.
♥ Altså, de chipsene der smakte seriøst helt fantastisk! De ble spist opp greit fort, for å si det sånn… haha!
♥ Karamellsausen fra Proteinfabrikken, har blitt en favoritt i kjøleskapet mitt. Jeg bruker den for eksempel på havregrøten på morgenen, og over vaniljekesam med bær som mellommåltid eller kveldskos. Den smaker ordentlig karamell, og er supergod! Den kan også brukes i milkshake, på is eller i diverse desserter, kaker og/eller muffins. DIGG! ♥ Jeg må bare få lov til å skryte den proteinkaffen opp i skyene. Altså, dette er den beste iskaffen jeg noen gang har smakt – og det kommer fra en kaffe-elsker som meg! Den smakte ikke for søtt, ikke for mye kaffe, hadde ingen “protein-smak” i det hele tatt – den var rett og slett bare helt sjukt digg!!
♥ Jeg fikk også med hoppetau i måndenes box, noe som kommer godt med nå mot vår og sommer. Jeg elsker jo å trene hjemme, og kommer absolutt til å legge inn litt hoppetau-trening som en del av en sirkeltrening, for eksempel. Perfekt!
Heii mine venner, og fiiin søndagskveld! Det er ikke ofte jeg blogger så sent på kvelden, men idag ble det bare sånn. Idag var nemlig første fridagen min på ei stund, og jeg har hatt skikkelig påskeferiefølelse for første gang i år! Altså, denne dagen har for meg vært perfekt. Sola har stått høyt på himmelen i hele dag, jeg har hatt god tid og kost meg skikkelig med alt jeg har gjort. Etter en lang morgen, dro jeg for å trene sammen med Susann. Vi testet et av de nyeste sentrene, og gjennomførte ei god fullkroppsøkt sammen (økta ligger lengre nede i innlegget). Jeg har jo som dere vet ikke trent på en stund, så kjente det var skikkelig godt å få kjørt i gjennom hele kroppen igjen. Den sykt digge etter-trening-følelsen skuffer aldri altså!! Vi dro på Kjøkkenskapet etter trening, og kjøpte med oss litt lunsj som vi spiste ute (whaaat) i sola. Og ja, det ble ganske kaldt etter ei stund stille- men fy så deilig det var å kjenne litt på våren. Etter lunsj dro jeg hjem til leiligheten for og begynne å pakke. Jeg flytter jo hjem allerede til onsdag, og siden de neste dagene kommer til gå i ett- var det bare å få begynt. Jeg kom ganske godt i gang, og fikk pakket et par store søppelsekker med dilldall. Altså, det er når man flytter, at man innser hvor mye dritt man faktisk har liggende…
Anyway! En sjukt fin dag er snart over, og resten av søndagskvelden skal bare brukes på å slappe av. Hvilepuls og serie-titting hørtes ut som en god plan akkurat nå. Håper dere nyter påskeferien, og koser dere skikkelig de siste dagene med fri. Det fortjener dere <3 Vi blogges.
Okei, nå lar jeg bare hendene gå. Lar fingrene fly over tastaturet – så åpent og ærlig som man kan få det. Jeg håper det kan hjelpe noen, åpne et par øyne, eller bare bevisstgjøre. Jeg vet ikke, jeg føler bare for å dele litt av mine erfaringer.
I skrivende stund sitter jeg å ser på videoen som nydelige Anniken la ut på youtube “what is self confidence”. Jeg ble så inspirert at jeg måtte sette meg ned å skrive. Øyeblikk som dette er den største grunnen til hvorfor jeg elsker denne bloggen så høyt. Den er mitt lille prosjekt, min hjertesak, mitt lerret- og en liten samling av øyeblikk som har gjort noe med meg. Det er ganske fint å tenke på egentlig. Dette er mitt fristed, min måte å være kreativ på, skrive og dele. Og akkurat nå, i kveld- har jeg bestemt meg for å dele noen av de mest personlige tankene mine med dere. For akkurat nå, i kveld- føler jeg meg selvsikker nok til å gi litt faen.
Helt siden jeg startet å blogge, og nå i det siste også på instagram og snapchat, er dette kanskje det spørsmålet jeg har fått flest ganger. Hvorfor forstår jeg egentlig ikke helt, men det er tydeligvis veldig mange som ønsker å vite hva som har skjedd. Dette er et spørsmål som har blitt stilt på ekstremt mange ulike måter, både på internett og in real. Det har blitt stilt på mye verre måter enn akkurat dette her, men jeg valgte å ta med dette her idag. Jeg kan jo nevne at jeg har hørt alt fra “hva faen har skjedd med trynet ditt?!?” til “oi stakkars, jeg ser du har vært hos tannlegen å fått bedøvelse, har du trukket en tann?”. Altså hva svarer man? Jeg begynte bare å gråte. Tro meg, mennesker kan være fæle. Og vet dere hva som er verst å tenke tilbake på?At all smerte, vonde ord og følelser jeg har kjent på, har kommet fra menneskene rundt meg. Tenk litt på det. Selvsikkerhet er noe man må bygge opp, men hvis selvfølelsen blir slengt i bakken- og selvtillitten tråkket på før du en gang har rukket å bli kjent med deg selv. Da er det vanskelig. Det farligste man kan gjøre, er å legge egen lykke og verdi i armene på andre mennesker. Din egen verdi skal du ta godt vare på – mitt første og beste tips.
Uansett! Her om dagen fikk jeg en kommentar av en bekjent, som sa; “jeg merker at du ikke bryr deg så mye lengre. Du gir litt mer faen, og det virker ikke som du tenker like mye på om folk ser det nå, som det du gjorde før. Har jeg rett?”. Jeg begynte å tenke. Det fikk meg til å tenke på egen selvfølelse, selvtilitt- og hvordan den har endret seg fra da til nå. Det fikk meg til å tenke tilbake på alle de årene jeg har brukt på å ønske meg et “normalt” ansikt, og oppriktig talt trodd at det var det som måtte til for å gjøre meg lykkelig, normal og fin nok.
Først kan jeg jo starte med å si ja, jeg er født med en lammelse i halve ansiktet. “Facialis Parese” heter det. Dette gjør at jeg ikke kan bevege venstre side på lik måte som høyre. Dette er fordi jeg “lå i klem” litt for lenge under fødsel, noe som resulterte i at nerven som gjør at munn, øyne og nese jobber sammen- ble revet i to, og at halve ansiktet derfor er lammet.
Thats it! Men gud som jeg har fått gjennomgå… På en måte er jeg evig takknemlig for alle som har brukt tiden sin på å bygge meg sterkere. For ja, sånn har jeg lært meg å se på det. At en slik ting skulle forme meg som person, gi meg så mye lærdom og erfaring- hadde jeg aldri trodd. Det er trist, og jeg unner ingen veien jeg har gått. Samtidig, etter 23 år, begynner jeg å akseptere. Og akkurat den setningen der, hadde jeg aldri trodd jeg skulle si.
Selvsikre mennesker for meg, er dem som lever for, med- og i seg selv. Selvsikre mennesker vet sin egen verdi, uten å virke selvsentrert og egoistiske. Disse personene er ikke redde for seg selv, redde for å vise sine feil, dårlige sider, eller vonde dager. De har liksom ingenting å skjule! De kjenner seg selv så godt, og har ingenting å tape på å vise verden hvem de er. Tenk så deilig det må være? Å slippe å ta hensyn til alle rundt seg, liksom. Personer med selvtilitt inspirerer meg, skikkelig! Ikke fordi de får meg til å ville være dem, men fordi de får meg til å ville være den beste utgaven av meg. Det er selvsikkerhet for meg – å ha det bra med seg selv, fra innsiden og ut. For ja, det er som Anniken sier i videoen- vi kommer til å se ut som vi gjør resten av livet. Vi kommer aldri til å bli noen andre enn oss selv, uansett hvor hardt vi prøver. Velger vi og opererer å fikse på oss selv, og lar det bestemme vår verdi og lykke- lager vi oss bare flere problemer, mer å hate på, og skyver oss selv ennå lengre bort. Plutselig er du borte, og kjenner ikke deg selv igjen lengre. Plutselig har du glemt hvor bra du var – for i kamp mot deg selv, vil det alltid være du som er taperen.Det handler om å spille på lag, akseptere og sette pris på særtrekkene som gjør deg til deg. Så unik og vakker som bare du kan være.
Er det èn ting jeg har lært etter 23 år i denne verden, er det at jeg er min egen lykkes smed. Jeg må ha det bra med meg selv, for at jeg skal ha det bra med menneskene rundt meg. Jeg må se meg selv for den jeg er, for å se alt det vakre verden har å tilby meg. Jeg må elske meg selv, for og klare å vise kjærlighet utad. Alt dette tok det meg 23 år å forstå- og når man har forstått, kan man begynne å jobbe. Der er jeg nå. Men det har ikke alltid vært slik. Jeg har vært i krig mot meg selv. Jeg har jobbet så uendelig hardt for å bli en annen person. Jeg har brukt store deler av ungdomstiden på å jobbe aktivt med tanker om hvordan jeg kan bli penere, få flere komplimenter, bli likt, føle meg bra, føle meg fin, ikke trenge å gjemme meg bort, være sosial, le høyt, smile uten å bli stirret på, være utadvent uten å få spørsmål om utseendet mitt, slippe å svare på disse spørsmålene, unngå store mengder mennesker, ikke være i sentrum, slippe å snakke høyt. Jeg har jobbet så endelig hardt for å ikke bli sett. Alt jeg ville var å være usynlig. Jeg ville bare være “normal”, og “normal” i mitt hodet, var å kunne smile som alle andre, se fin ut på bilder uten å måtte planlegge vinkler, og le høyt i store folkemengder. Er det ikke rart? At alt jeg ønsket var å være som deg. Du som leser dette. Jeg trodde oppriktig talt at det var det som skulle til for at jeg skulle bli glad i meg selv. Sett dette i sammenheng med silikon og restylane, for eksempel. Om du er en av dem som tror at du vil bli mer glad i deg selv om du sprøyter inn litt ekstra volum i det allerede “normale” ansiktet ditt, og ødelegger det unike, fine smilet som kun du er så heldig å ha – kan jeg fortelle deg at du jobber forgjeves.
Etter 23 år i denne verden, har jeg endelig forstått at det å være “normal” er uoppnåelig. Det finnes ikke. Alle har sine ting, sine usikkerheter. Og nå i 2018, hvor generasjon (operasjon)prestasjon er fremtiden- vil jeg gjerne være med å bidra. Jeg tror det handler mye om å bli eldre, hvordan du lærer mens du går. Og jeg håper noen av dere som fortsatt går- leser dette og kanskje også lærer noe. Neste gang du ønsker å se ut som en annen, tenk på meg. Alt jeg ville, var å være deg. Det er det unike som gjør deg til deg. Trekk det heller frem, jobb med det, og la det bli en del av deg. Tro meg, en dag vil du takke deg selv.
Jeg har selv vært der at jeg har hatet. Jeg forstår hvor lett det er å bruke materalisme som løsning på alle vonde tanker og følelser. Hvordan “vippeextensions vil løse alle problemer”, “større lepper vil gjøre deg penere” og “å bli tynn vil gjøre deg glad” – men guess what, selvsikkerhet kommer hverken i sprøyteform, pilleform eller noen som helst annen form. Uansett hvor forbanna vanskelig det føles her og nå, er det å jobbe med seg selv og egen selvsikkerhet, eneste løsning til god selvtilitt. Du kan sprøyte inn så mye botox og restylane du bare orker, og du kan trene deg tynn som en strek- men følelsene du har for deg selv vil stå som støpt, helt til du aktivt velger å gå inn å jobbe med dem.
Jeg har vært desperat, og jeg har gjort ting jeg sannsynligvis ikke ville gjort idag. Jeg har satt restylane, fjernet all mimikk i ansiktet ved hjelp av botox, reist til Oslo alene for å få gjennomført flere ansikts-operasjoner, flyttet hud, tatt smertestillende, hatt vondt, gått på skolen med bandasje i ansiktet, operert øynene, bestilt konsultasjonstime til neseoperasjon, ligget i narkose etter narkose, hatt måndlige sykehusbesøk for å tenke ut nye løsninger, og nye operasjoner som vil gjøre meg “normal” og “glad”. Når jeg leser dette svar på hvit, syntes jeg faktisk det gjør vondt å lese hvor mye smerte jeg har påført meg selv, KUN pga blikk, ord og kommentarer fra folk rundt meg, og mitt eget hodet. På et tidspunkt, med tre-fire leger over meg, som dro å “rettet opp” ansiktet mitt med hendene – følte jeg meg faktisk som et slags forskningprosjekt, hvor målet var å se hvor symetrisk og perfekt det gikk an å lage meg. Å bare være Marie var ikke bra lengre. Jeg var blitt “hun med munnen”, “hun som ikke kunne lukke øyet” og hun som så “litt rar ut”. Selvsikkerhet var ikke engang et spørsmål- og bare noen sendte meg et blikk på gaten, trillet tårene. Jeg viste hva de tenkte, og jeg viste hva de så på- for det var nemlig ikke noe mer med meg enn det.
Idag, klarer jeg ikke fokusere på noe annet enn hvor glad jeg er for at jeg ikke tok den siste store operasjonen legen snakket så mye om. Hvor glad jeg er for at jeg har stått i alt, og fortsatt står. Hvor takknemlig jeg er for alt jeg har lært om meg selv, og ikke minst andre mennesker. For som sagt- mennesker er onde mot hverandre. Jeg har lært hvor vondt ord gjør- og hvordan blikk gjør vondt verre. Blikk blir nemlig til ord i hodet vårt- og hvilke ord som dannes, er det kun du som bestemmer. Jeg har blitt eldre, og jeg har lært å akseptere. Jeg har aldri forstått dem som ser på det å bli eldre som noe negativt? Lærdom kommer jo med alderen- og jeg ville aldri vært foruten. Jeg bestemte meg for å fjerne alt det materalistiske. Bort med tape-hår, vippeextensions, påfyll av restylane og tanker om operasjoner. Stopp med trøste-shopping, nye klær, altfor mye sminke, og alle skrik etter oppmerksomhet. Og her står jeg, hvor alle kan se meg. Helt “naken”, og kun som meg. Jeg har jobbet knallhardt, og jobber fortsatt. Men idag, kan jeg med hånda på hjertet si at jeg trives bedre som bare meg – helt uten alt det ekstra.
Skal jeg være ærlig, er dette noe av det vanskeligste jeg kan snakke om. Selvom jeg har kommet langt, er jeg ennå ikke i mål. Lang i fra! Dårlige dager finnes, og jeg sliter ennå med reaksjoner, spørsmål og blikk. Hvorfor? Fordi det- i noen få sekunder- trekker frem vonde følelser, gjør meg usikker og drar ut all selvtillitt og selvsikkerthet jeg har klart å bygge opp i løpet av de siste årene. Når man har hørt ord, og kjent på de samme følelsene over en lengre periode- begynner man til slutt å tro på dem. En lege sa en gang til meg at; “noe av det vanskeligste et menneske kan gjøre, er å endre tankemønster”. Det sier mye om hvor viktig det er å snakke pent til seg selv, og dem rundt seg.
Men selv om ting tar tid, er det noe sant i det han sier også. Jeg gir mer faen. Jeg bryr meg ikke like mye om folk ser på meg lengre, og jeg tar ikke til meg alle stygge ord og kommentarer. Jeg er mer sikker i meg selv, enn jeg noen gang har vært. Jeg jobber konstant med meg selv innvendig, og bygger sakte men sikkert opp en selvfølelse av stein. Jeg begynner å bli fornøyd med å være bare meg. For ja, jeg kan kun være meg. Jeg har kanskje et ekstra særtrekk som folk legger litt ekstra godt merke til- men hva så? Det er meg, og det er like normalt som noe som helst annet.
Så hva vil jeg egentlig med dette ekstremt lange- og egentlig ganske selvsentrerte innlegget..? Jo, jeg vil for det første svare på et spørsmål jeg ikke helt forstår hvorfor folk har så ekstremt behov for å vite noe om. For hva har det egentlig å si? I tillegg til det, håper jeg å bevisstgjøre de av dere som slenger med leppa uten å tenke over konsekvensen av det ordene, blikkene, eller uttrykkene dere sender ut. Mobbing av det “unormale”, og mobbing generelt er ikke greit.
Helt til slutt håper jeg noen føler seg truffet. Jeg håper noen kjenner seg igjen. Jeg håper noen lærer noe. Jeg håper at noen stopper opp og tenker seg om en ekstra gang – og jeg håper å være med på å gjøre det “unormale” like normalt som alt annet. Jeg håper også at jeg kan være med å bidra i riktig retning, med tanke på “generasjon operasjon”, hvor utseendet betyr alt, og alle problemer og usikkerheter løses ved hjelp av fillers og lengre vipper. Når skal plastisk kirurgi gå tilbake til å være en løsning for de som faktisk trenger det? Bare se på meg. Jeg er en av dem som har “trengt” det- i hvert fall ut i fra samfunnets idealer, hva jeg har fått høre, oppleve, og fått slengt i trynet. Heldigvis, har jeg omsider forstått at ingen kan fortelle meg hva jeg trenger og ikke trenger! Jeg er meg selv, og jeg vil heller være den beste utgaven av meg som overhodet mulig, enn å bruke hele livet på å jobbe mot ytre idealer som konstant vil være i endring. Nei, jeg er kanskje ikke “symetrisk” nok – men jeg er snill, hyggelig, god mot menneskene rundt meg, har gode verdier, jobber med meg selv, har en jobb jeg elsker og er flink i, jobber hardt for det jeg vil oppnå- også er jeg ganske sterk, og står fortsatt oppreist. Og de tingene der, er de tingene jeg vil bruke tid på å styrke.
For meg, er selvsikkerhet en innvendig reise som aldri tar slutt- med et mål om å lære mest mulig om seg selv. Ting tar tid, men jeg er endelig på rett vei, og nå- nå gleder jeg meg bare til fortsettelsen.
Heiii mine venner, nyter dere ferien? Det håper jeg virkelig – det jo tross alt bare påske en gang i året, right?♥♥♥ Jeg regner med de fleste befinner seg på hytta, i skisporet, eller på sofaen med påskeegget godt plassert på magen. Riktig? Generelt når det kommer til ferier, helligdager, og diverse spesielle anledninger- blir det alltid snakket ekstremt mye om hvordan man skal (og eventuelt ikke skal) forholde seg til alt som har med ekstra hvile, late dager, masse god mat, ekstra søtsaker, mindre trening.. you name it! Lista er lang, og det kan være vanskelig å vite hva man bør/ikke bør gjøre for å opprettholde eventuelle resultater, eller bare ikke gjør det vanskeligere enn nødvendig å komme i gang igjen når hverdagen dukker opp. Den såkalte “julesmellen” trengs ikke mer enn en gang i året, men det må da være lov å kose seg litt også, eller hva tenker dere? 😉 1. Et par ekstra dager uten rutiner her og der, har SÅ UTROLIG LITE å si i det store og hele bildet. Dette må vi bare minne oss selv på, så fort den dårlige samvittigheten nærmer seg. Resultatene kommer når du jobber for dem over en lengre periode. Du kan derfor ikke ødelegge dem på bare et par dager uten trening, eller med litt ekstra god mat – så lenge du faktisk kommer tilbake til gode rutiner igjen da så klart! Så ro ned, slapp helt av, og prøv å tenke at alt dette egentlig bare gir deg en ekstra boost i andre enden. For ja, den økta du får etter et par dager på sofaen med litt ekstra sjokolade- WOW!
2. God helse handler også om hodet, tankegangen, og alle følelser vi har inni oss. Det er faktisk veldig viktig å huske på, dere! En stor del av det å leve en sunn livsstil, handler derfor om å bruke tid på ting som gjør deg glad. I ferier som nå, er det å pleie relasjoner, bruke tid med familie og venner, gi kroppen hvile og søvn- og rett og slett gi seg selv lov til å kose seg, smile og ha det litt ekstra fint. Denne betydningen av “god helse” er minst like viktig, og absolutt verdt å “trene opp” på lik linje med alt annet.
3. Spis påskeegget ditt med god samvittighet, ta deg en skitur med familien, eller en liten kveldstur med ei venninne etterpå. Jeg maser og maser om denne balansen, men det er kun fordi det er det som funker. Det aller beste du kan gjøre for deg selv- er å legge fokuset over på helt andre ting enn hvor mye sjokolade du skal/ ikke skal spise, hvor mye du skal trene, hvor mye du skal slappe av, hvor dårlig samvittighet du har for alt du stappet i deg i går kveld etc.. Har du et forhold til egen helse, hvor dette er det eneste du fokuserer og tenker på, har du missforstått “god helse” og “sunn livsstil”– for det er absolutt ikke sunt. Tro meg, du vil føle deg en million ganger bedre om du spiser den sjokoladen med venninnene dine, nyter øyeblikket, ler og koser deg, og drar på trening når du kjenner du har lyst til å gi kroppen din litt bevegelse. Da trener du både hodet og kroppen, og som sagt- det å jobbe for god helse, krever faktisk at du må trene opp heledeg, ikke bare det fysiske. Igjen, et par ekstra dager med kos har så utrolig lite å si- så lenge du ikke spiser lilla påskeegg og ligger på sofaen, hver eneste dag resten av året- noe jeg regner med sier seg selv at ikke er fullt så smart, haha! 3-4 dager av 365 er jo INGENTING!!
