Min hudhistorie og hva som hjalp meg

Da jeg var yngre slet jeg veldig mye med akne og uren hud. Jeg begynte å få kviser i ansikt og på ryggen da jeg gikk i 5 klasse typ? Siden den gang har jeg vært innom mye rart. Jeg har prøvd så og si alle produkter markedet har å tilby, vært i behandling hos hudlege, fått reseptbelagte medisiner av legen, you name it! Medisinene man får mot kviser og uren hud av legen idag er ikke bare bare. Mange av dem er faktisk så sterke at de påvirker hormoner, humør og har en del bivirkninger man bør passe seg for. Depresjon for eksempel. Jeg sier dette fordi jeg vet hvor “enkelt” det kan høres ut å bare ta en pille for å bli frisk. Dette er sterke saker som kan gjøre mye med kropp og sinn, så før jeg skriver videre, anbefaler jeg dere som sliter å ta kontakt med en ordentlig hudlege. En som er oppdatert på din spesifikke sykdomshistorie, og som med dette kan hjelpe å finne en løsning som funker for deg. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så over til min historie. Mye akne, blandet sammen med lammelsen jeg også har i ansiktet mitt (som jeg har skrevet mer om HER), gjorde ungdomstiden ekstra vanskelig. Slutten av barneskolen/ starten av ungdomsskolen var preget av mye usikkerhet og ett ønske om å konstant gjemme bort ansiktet for å slippe unna kommentarer. Mennesker kan være ganske slemme mot hverandre, og et skjevt ansikt fult av kviser var ikke akkurat en kul kombo. Jeg husker fortsatt hvor ukomfortabelt det var å måtte presentere foran klassen. At alle skulle se på “stygge” meg, var en såpass vond og skummel tanke at jeg som oftest endte med å ikke møte opp. Det bygget seg opp en slags stress-følelse i hele meg, som til slutt endte med at jeg løp ut av klasserommet, med gråten i halsen, til et sted ingen kunne finne meg. Da fikk jeg ro igjen, kunne puste ut og gråte (noe jeg den dag i dag forstår var mine første opplevelser med angst-følelsen).

Det å møte blikk med folk har alltid vært vanskelig. Det er faktisk noe som fortsatt sitter igjen og som jeg konstant jobber med. Jeg hater å se folk i øynene når jeg snakke med dem. Det bare funker ikke! Jeg klarer bare ikke feste blikket. Noe som fort kan tolkes som frekt av personen jeg snakker med. Jeg hører hva du sier og bryr meg- det bare ser ikke alltid sånn ut. Jeg liker ikke tanken på at folk ser på meg, ser meg snakke, le og bevege ansiktet mitt. Jeg er redd for kommentaren. Den jeg fikk da jeg var yngre, og som når som helst kan komme igjen.

Da jeg var yngre, ble ikke kviser sett på som en sykdom- som det jo faktisk er. Akne er en hudsykdom! Kviser var ekkelt, skambelagt, selvforskyldt og noe jeg måtte skjule for alle rundt. Det var i hvert fall de følelsene jeg følte mye på. Heldigvis tror jeg dagens ungdom kan mer om hudpleie, selvsikkerhet og ulikhet enn det jeg kunne da jeg gikk på ungdomsskolen. For hallo! Akne er en sykdom på lik linje med andre sykdommer. Det eneste som er litt kjipt, er at alle kan se den. Men en sykdom definerer ingen. Utstråling, personlighet og verdier definerer deg- det er i hvert fall det jeg legger merke til når jeg møter blikket til et menneske jeg ikke kjenner fra før av. Eller hva?

I dag er huden min bedre enn noen gang. Jeg har fortsatt en del arr og ujevnheter igjen etter fortiden, men kvisene er så og si borte. Altså, de kommer selvfølgelig en sjelden gang, både her og der- men ikke på langt nær så ofte og hissig som tidligere. Og hemmeligheten? Jeg tror det er en kombinasjon av de siste medisinene jeg gikk på, og en endring av livsstil. Kanskje aller mest sistnevnte. Kosthold og trening folkens, verdens mest undervurderte medisin. Da jeg begynte å trene, spise bedre, drikke mer vann, ta bedre vare på kroppen min og selvfølgelig fjerne sminken og rense huden morgen og kveld, endret huden min seg drastisk. De store kvisene forsvant, og har heller ikke kommet tilbake. Jeg sier ikke at dette er løsningen for alle, men jeg tror virkelig det kan være verdt et forsøk hvis du sliter mye og føler du har prøvd alt.

Håper dette fikk noen til å føle seg litt bedre. Gå ut å lag dere en nydelig søndag <3