10 små tanketips til studiestart

Hej igjen venner.

Jeg publiserte dette i historien min på instagram i dag, men vil likevel dele det her også. Med et sags håp om at dem som trenger å lese, kan klikke seg inn når enn det måtte være nødvendig. Dette er ord til dere som starter på nye skoler, nye studier, er på vei inn i en eller annen form for fadderuke, som fadder eller fadderbarn, som kanskje ikke kjenner så mange, og sannsynligvis føler på uvanlig mange følelser på en gang at the moment ❤️ Her har du 10 små tanker og tips fra meg til deg:

1. Du er ikke alene. Sånn ca alle rundt deg føler på minst én eller flere av de samme følelsene som deg.

2. Hold fokus på å være den beste utgaven av deg selv, med ditt utgangspunkt og ut i fra hva du er komfortabel med. Så lenge du er en hyggelig person, smiler til dem som smiler til deg, og er snill og god mot de rundt deg, skal du være stolt av deg selv.

3. Ting er ikke alltid slik det ser ut som. Alle mennesker har usikkerheter, er nervøse og har ting å deale med. Ingen er perfekte, right? Men! Vi har alle ulike måter å uttrykke egne usikkerheter, og styrker for den del, på. Noen søker oppmerksomhet, snakker høyt, er utadvendte og tar plass. Andre vil egentlig bare forsvinne, bruker mest tid inne i sitt eget hode, hater oppmerksomhet i store grupper og er mest komfortable med få personer å måtte forholde seg til.

4. Prøv å se alle. Dette er kanskje spesielt rettet mot dere faddere. Det er faktisk ikke alle som tørr å komme på neste vors hvis det eneste dere gjør er å ta bodyshots og leke «jeg har aldri». Vit hvorfor dere er faddere, ta oppgaven seriøst, og ikke utnytt situasjonen til egen vinning. Bruk hue!

5. Du må ikke drikke alkohol. Og du må heller ikke være i en eller annen «avholds faddergruppe» selvom du velger å ikke drikke. (Dum måte å sette folk i bås på, spør du meg. Det er helt greit, og faktisk ganske normalt i 2019, og ikke ville drikke alkohol ei uke i strekk. Men man kan da være med, bli kjent og ha det gøy edru- uten å bli plassert i en egen spesiell gruppe..?). Bare vær deg selv og gjør din greie du. Det er plass til alle.

6. Ikke vær en person som bidrar til drikkepress, eller andre typer press for den del. Hverken som fadder eller fadderbarn. Du kjenner ikke menneskene som sitter rundt deg, ergo, vet du ingenting om deres historie, familie, tanker eller erfaringer. Nei er nei, uansett hvor mye gøyere et «ja» hadde vært for deg.

7. Studentlivet er ikke over selvom du ikke fant bestevennen din i fadderuken. Igjen: vi er alle forskjellige, og danner også relasjoner på ulike måter. Noen blir kjent med folk veldig fort, mens andre trenger litt mer tid for å åpne seg. Noen vil finne sine mennesker i fadderuken, på byen, og med alkohol i blodet. Mens andre blir kjent på lesesalen, i klasserommet, ved gruppearbeid senere i studiet. Stress ned, kos deg og prøv å nyte. Dette er bare starten. Du har SÅ mye kult i vente. Tro meg, du finner dine mennesker etter hvert.

8. Du må ingenting. Og du er heller ikke teit, lame, rar eller kjip hvis du velger å si nei til ting du ikke har lyst til. Faktisk, er det både voksent og kult å stå opp for seg selv. Vær din egen beste venn. Har du lyst har du lov- men har du ikke, smil og si takk men neitakk. Dette gjelder både alkohol, leker, arrangementer, konkurranser, vors, konserter etc.

9. Prøv alltid på nytt. Hvis ikke første dag på vors gikk slik du skulle ønske- nei vell, delete. Prøv på nytt neste dag. Dette gjelder ikke bare i fadderuken, men generelt i ny by, i klasserommet, med en innlevering, what not. Det kommer alltid en ny dag. Og med hver dag kommer også en ny sjanse. Tenk over hva du kan gjøre annerledes neste gang, vit din egen verdi, vit at du er dritbra som du er, at du SKAL få til dette, uansett hvor mange forsøk du måtte trenge. Det er på denne måten du utvikler deg!

10. Gi litt faen. La deg selv ha det fint, vær tilstede i nuet, bli kjent med deg selv i ulike situasjoner, lev, le, gråt, dans, nyt. Det er helt normalt å føle på nye følelser i en ny situasjon. Nye ting skal være litt skummelt!

Men, det er utenfor komfortsonen man utvikler seg. Det må vi aldri glemme.