Ellers skjer det ekstremt lite spennende. Livet surrer og går, mørketiden dreper livsgnisten og jeg prøver å dempe vinterdepresjonen med D-vitamintilskudd og tanken på juleferie. Nei, motivasjonen for den siste eksamen er ikke akkurat på topp dessverre. Stopp, sa det. Er ikke det typisk? Rett før siste innspurt. Men! Ingenting annet å gjøre med det enn å senke kravene en har til seg selv litt, brette opp ermene og prøve å få et overblikk. Målet er å fullføre, ikke å få en A. Og det skal jeg klare! Jeg har ikke jobbet meg hit for å stoppe ved målstreken. Så absolutt ikke. Og når livet skjer (som aldri før) på privaten, må man rett og slett tilpasse mål og forventninger deretter og gjøre så godt man kan. Mer enn det er hverken mulig, nødvendig eller bra for deg. You go Mary- dette nailer du.
Og til alle studenter og eksamensvenner der ute: lykke lykke lykke til. Ikke press dere over grensen, gjør så godt dere kan, ta pauser, spis nok bra mat til at hjernen får gjort jobben sin, og ikke glem å puste. Pust inn, pust ut. Snart juleferie.
Jeg heier på deg <3
Jeg heier på deg også ❤️
We can do this!
<3 <3 Tusen takk!!