Pust inn Pust ut
. . . .
Tilbake i Oslo. Sørlandet blir bare finere og finere for hver gang. Bussturen derimot, motsatt hehe.
Roen, den gode følelsen av å være der for noen. Tiden hjemme er gull. Mer enn gull- tiden hjemme er alt. Uten de hjemme er det bare meg, og meg er ikke alltid bare bare, ikke uten de hjemme. Uten hjemme hadde jeg aldri klart å bo så langt borte. Uten hjemme hadde jeg ikke fått være meg. Uten hjemme hadde jeg ikke vist hvor jeg skulle dratt når alt som gir mening er å dra hjem.
Dette halvåret har gått alt for fort, alt for mye, alt på en gang. Stopp sa det, plutselig men likevel ventet. Som å høre sørlandet rope hit! Det er fint å kjenne hvordan mennesker, natur, dyr, stillhet, hav og ro fikser meg. Sammen med de menneskene som har alt, trenger jeg ingenting. Jeg er fortsatt bare meg, bare mer den meg jeg ønsker å være. Jeg vet, jeg er heldig.
Takk. Takk kroppen, som sier ifra. Takk familien, som lar meg være meg. Takk hjemme, for at du alltid gir meg det jeg trenger når jeg ikke vet hva jeg trenger selv. Takk meg, som alltid reiser meg og prøver på nytt.
Livet er finere med takknemlighet i blodet.
Utfordring:
Skriv tre ting du er takknemlig for i kommentarfeltet under.
Jeg gleder meg til å høre <3
