Torsdagstanker

Reklame | Innlegget er delvis sponset.

💭 Jeg har tenkt en del på selvsikkerhet og selvfølelse i det siste. Jeg har jo skrevet ganske mye om dette før (ref dette innlegget), men har på en måte innsett den siste tiden at dette ikke er noe som forsvinner bare ved å skrive det på en åpen blogg. Dette sitter dypere enn som så, og det er vell kanskje det jeg har innsett den siste måneden. Uansett hvor mye jeg prøver å glemme, ikke bry meg om, og “bare gi faen”, er det små ting i hverdagen som konstant minner meg på det. Spesielt mennesker. Blikk folkens, de syntes ganske godt. Jeg ser at du stirrer, jeg ser hva du tenker, og jeg vet hva du vil spørre om. Vær så snill- spør eller gi faen i å stirre. Jeg er så sjukt bevist på mitt eget ansikt, og vet når, hvor, vinkler, lys og steder. Ja jeg klarer i perioder og gi faen og ikke bry meg- samtidig som jeg i perioder ikke klarer gå ut døra i frykt for å se mennesker i øynene. De siste månedene har vært vanskelige, egentlig mest fordi jeg har måtte sette meg i situasjoner hvor jeg blir sett på av mennesker jeg ikke kjenner. Og ja, uansett hvor rart det sikkert høres ut, er det helt sjukt ubehagelig for meg. Jeg har måtte presentere meg, få alle øyne på meg, og bli sett på. I tillegg prøver jeg å være utadvent, gi et positivt inntrykk til folk, og smile. Jeg hater jo å smile!! Samtidig som jeg ikke vil bli sett på som sur og overlegen. Alt dette gir meg perioder med angst. Masse masse angst. Og det er ganske dritt. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette, annet enn å bare få skrevet det ned et sted. Så ja, hver så god bloggen.
💭 På tirsdag fikk jeg endelig fikset neglene mine igjen! Jeg har funnet den råeste dama jeg har møtt på lenge. Jelena er ei venninne av ei venninne, som jeg ble anbefalt å teste ut. Og fy søren jeg angrer ikke et sekund. Den dama er virkelig så rå på alle mulige måter. Hun fikser alt liksom, uansett hva du vil ha. I tillegg lager hun tynne, pene, jevne negler uten klumper og som sitter som heia. Jelena hører til på Ensjø typ 5 min fra Jernbanetorget med t-bane. Behandlingen er kun delvis sponset (hvis det går an å si..?), så meningene skrives på eget initiativ og er ikke noe jeg må dele med dere. Just so you know. Så til alle som ønsker å sette på negler i Oslo-området, dra til Jelena. Dere kan kontakte henne på Instagram HER. Jeg elsker neglene mine, og er såå fornøyd med tirsdagens resultat. 
 

💭 Jeg har kjøpt den omdiskuterte boken til Annijor, før den eventuelt blir tatt ut av salg. Gud for et kaos. Noen mennesker altså! Ja, så gjorde kanskje forlaget og Anniken en liten feil ved å ikke gi beskjed til alle som ble nevnt i boken, men hallo. Denne jenta har brukt så mye tid, energi og krefter på en bok om sitt liv, sin historie og sine tanker. Hun deler alt av seg selv for at andre mennesker skal føle seg lettere. Kan vi ikke bare la det gå? Rett skal være rett og selvfølgelig- regler skal følges, men hadde jeg skrevet en hel bok og brukt mange år av livet mitt på en så stor sorg- hadde jeg nok blitt utrolig lei meg om en liten feil fra forlaget sin side skulle tatt bort oppmerksomheten fra all jobben jeg hadde lagt bak. Kommer aldri til å forstå mennesker som absolutt skal gjøre det verst mulig for alle rundt seg. Det sier mer om dem, mener nå i hvert fall jeg. Jeg gleder meg i hvert fall til å lese boken. Flere enn meg som skal lese den? 

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

💭 For akkurat 2 år siden, 03.10.16, lagde jeg fullkornsknekkebrød og delte oppskriften med dere. Jeg elsker å bla igjennom arkivet på bloggen, og finne frem til innlegg jeg skrev for et par år tilbake. Ikke bare fordi det er gøy å se hva jeg gjorde den og den dagen, men for å hente inspirasjon! Haha det høres kanskje rart ut, men jeg kan ofte bli inspirert av meg selv, hva jeg har gjort tidligere, hva jeg fikk til i fjor, hvordan jeg trente, hvordan jeg så ut, hvilke tanker jeg delte, innlegg, foto osv. Jeg syntes det er kult! Hvordan jeg kan utvikle meg, se tilbake å bli inspirert, og ta med meg noen av de tingene inn i livet jeg har idag. Ikke alt, men noe. Veldig random tanke, men jeg tror det er viktig å være bevist på hva som har gjort deg til den personen du er idag. Hvorfor du tenker slik du gjør, hvorfor du reagerer slik du gjør, hvilke følelser du blir glad av, og hva som gjør deg lei deg. Alt bunner i noe- og selvom det ikke er de største, vanskeligste og mest dramatiske tingene, er det noe som har fått deg til å tenke, handle og være slik du er idag. Er du bevist på det? Okei nå snakker jeg meg ut av tema her. Poenget var at bloggen hjelper meg til å ta vare på gode minner, øyeblikk jeg er glad i, og gode sider ved meg selv- når jeg kanskje glemmer dem litt bort. Og det er veldig fint. Innlegget jeg skrev for 2 år siden, med oppskrift på fullkornsknekkebrød kan du forresten finne HER. 
 

Q: Liker dere innlegg som dette?
( Jeg tenker mye, så her er det masse å ta av. Haha! )