Last Updated:

Spørsmål å stille seg selv

Categories Blogg, Tanker og meninger

Da jeg klikket meg innom bloggen til Sophie Elise i går, og så hun hadde gjort dette innlegget, ble jeg inspirert til å gjøre det samme. Spørsmål som dette er veldig interessant, både å stille nære venner og familie, men også meg selv! Dette er spørsmål som krever litt refleksjon over eget liv, noe jeg tror er veldig viktig å gjøre i blant. Kanskje dette er spørsmål du kan ta med deg på neste venninnekveld? Her har dere altså mine svar:

 


 

Hva er styrkene mine?
Jeg er flink til å tilpasse meg mennesker og situasjoner. Jeg kommer liksom overens med de fleste type mennesker!  Jeg er ikke den mest utadvente personen i verden, men leser likevel mennesker veldig fort, og klarer derfor å tilpasse meg deres væremåte, tankesett og interesser ganske fort. Jeg kjenner veldig fort hvem jeg kommer overns med på et dypere nivå og ikke, men overfladisk sett er det veldig få mennesker jeg ikke klarer å omgåes.

En annen styrke er at jeg, om jeg må få si det selv, er en ganske snill og hyggelig person. Jeg er aldri frekk eller spydig, ønsker alltid folk det beste, og vil at menneskene rundt meg skal ha det bra og føle seg sett. Da jeg var yngre kunne jeg ha en tendens til å bry meg veldig mye om hva folk synes om utseendet mitt, noe som resulterte i en mindre hyggelig utstråling (tror jeg..?). Nå derimot, går jeg alltid inn i en situasjon med nye mennesker med ett mål: å bli oppfattet som snill, hyggelig og et bra menneske. En styrke jeg er veldig fornøyd, skal jeg være ærlig.

 

Hva er mine kortsigtige mål og mine langsiktige mål?
Jeg sier som Sophie Elise, la oss holde de største, mest konkrete målene i livet for oss selv. Men! Jeg er som dere vet veldig fan av små delmål. Jeg setter faktisk opp små delmål for meg selv, hver eneste dag. Det kan være alt fra eksamenslesing i x antall timer, ei treningsøkt jeg skal gjennomføre, en kveldstur jeg skal gå, å følge godt med på skolen, en deilig lunsj jeg skal lage etter jeg har gjort noe “mindre gøy”, et blogginnlegg jeg skal skrive i løpet av dagen, å vaske leiligheten, prioritere meg-tid i løpet av dagen.. you name it! Vi må ikke glemme hvilken stor forskjell små delmål gjør, hvis vi gjør dem hver eneste dag over en lengre periode. Det er da de store resultatene kommer, vet dere! Jeg tror delmål er veien til topp. De hjelper i hvert fall meg å holde riktig kurs, hver eneste dag, når hverdagen slår inn for fult og dagene går i ett.

 

Hvem betyr mest for deg?
Jeg synes det er vanskelig å skulle rangere hvem som betyr mest.. Alle menneskene jeg har i livet mitt nå betyr så så mye for meg, men på hver sin måte! Jeg har venner som motiverer og inspirerer meg, som bryr seg genuint om meg og ønsker mitt beste- og som best av alt, viser det! Jeg har også et veldig nært forhold til familien min, noe jeg er veldig glad og takknemlig for. Så har vi jo Maia, min lille baby som jeg ikke hadde klart meg uten. Så nei, alle disse fine personlighetene kan ikke rangeres. De betyr mest alle sammen.

 

 

Hva skammer jeg meg over?
Åj hmm.. Jeg skammer meg nok litt over forbruket mitt, og hvordan materalistiske ting får meg til å føle meg bra. Jeg tror alle kan kjenne litt på dette i blant, og det er jo faktisk bare noe man må jobbe med. Jeg ønsker jo å gjøre mitt beste for miljøet, og da å bidra til et bruk-og-kast- samfunn er jo absolutt ikke bra. Uten å forsvare det, vil jeg likevel si jeg gjør mitt! Jeg spiser lite kjøtt, sorterer søppel, prøver å kutte ned på bruken av plast, viser interresse, ønsker å lære så mye som mulig, og deler det jeg kan med dem rundt. Jeg prøver å bidra så godt jeg kan. Og for å være ærlig, bør vi vell alle skamme oss over hvordan vi behandler miljøet. Det eneste jeg kan gjøre, er å gjøre mitt. Og det jobber jeg med.

En annen ting jeg skammer meg over, er å ikke være like god mot dem rundt meg, som jeg føler dem er mot meg. Dette gjelder båd venner og familie. Jeg vet ikke om dette er realistisk, men det er likevel noe jeg føler på. Alle har vi ting vi sliter med, og jeg har mine. Noen ganger går det ut over menneskene rundt meg, noe jeg hater og blir veldig sint på meg selv for. Følelsen av å ikke strekke til gir dårlig samvittighet, som er en skikkelig vond følelse. Heldigvis har jeg venner og familie som forstår. Og det er kanskje en av de viktigste tingene å huske på i en slik situasjon, nemlig å ikke legge all skyld på seg selv. Gode venner skal forstå! Ikke godta sure miner og nedlatende kommentarer. Du er deg, med alle dine positive og negative sider, og det er mer enn godt nok! Vær åpen med dem rundt deg, la dem komme inn på deg, snakk åpent og få dem til å forstå hvorfor du er som du er. Forstår de ikke det, er de ikke gode venner. Hardt, men sant.

 

Hva liker jeg å gjøre for å ha det morsomt?
haha latterkrampe-morsomt liksom..? Det er ikke veldig ofte jeg har latterkrampe, men sammen med nære venninner og nærmeste familie ler jeg nok aller mest. Situasjoner som får meg til å slappe av, sammen med mennesker som får meg til å føle meg bra. Da har jeg det morsomt. Jeg er liksom ikke personen som skriker og brøler av latterkrampe..! Jeg har det nok mer fint. Liker å kose meg, kjenne på ro, ha fine samtaler, og selvfølgelig le og smile.

Skal jeg være mer spesifikk, får Helt Perfekt med Thomas Gjertsen meg alltid til å le. Lillesøster får meg også alltid til å le. Jeg har det morsomt når jeg får reise å oppleve nye steder. Når jeg er ute med gode venner og får danse til bra musikk. Når jeg kjenner på mestringsfølelse. På biltur med ei god venninne, høy musikk, sang, digg snacks, tull og fjas. Når jeg får se venner jeg ikke har sett på lenge. Når jeg får komme hjem til Maia. Spillkveld med familien. Ja, det var de situasjonene jeg kom på i farten. Når har du det morsomt?

 

 

Hvilke nye aktiviteter er jeg interessert i, eller villig til å prøve?
Jeg har veldig lyst til å prøve yoga, sånn på ordentlig liksom. Jeg har vært i et par yogaklasser på Sats, og har testet litt ulike yogastudioer, men har liksom ikke funnet helt mitt sted enda. Yoga er SÅ undervurdert, både når det kommer til styrketrening og for å forbedre livet generelt. Så ja, yoga er noe jeg har veldig lyst til å lære mer om.

Jeg har også veldig lyst til å begynne med boksing. Dette har jeg jo snakket om i mange år, men aldri gjort noe mer. Jeg lengter litt etter en annen type treningsform om dagen, for å få litt variasjon og lære noe nytt! Boksing er altså noe jeg skal begynne med i løpet av 2019. Basta. Ellers har jeg jo alltid hatt lyst til å hoppe i fallskjerm, så det er jo noe jeg er villig til å prøve, om man kan si det sånn.

 

Om jeg kunne fått oppfylt et ønske, hva hadde de vært?
Åj, det er vanskelig. Det er litt sånn, skal man ønske seg all verdens rikdom, og fordele penger jevnt slik man selv vil? Eller skal man gå for noe mer realistisk og down to earth? Først av alt ønsker jeg jo selvfølgelig å forbli frisk. God helse for oss selv , familie og venner er dessverre noe de fleste av oss tar forgitt. Ikke før man plutselig opplever det motsatte, innser man hvor heldig man faktisk er. Hver dag i en frisk kropp er en gave. Hver dag sammen med dem du er glad i er en gave. Så lenge kropp og hodet er med deg, har du alle verdens muligheter, tenk det! Det er noe å sette pris på og være takknemlig for. For plutselig nur det. En skummelt og vond tanke, men også veldig realistisk og noe veldig mange opplever hver eneste dag. Og da kan jeg love deg du vil sitte igjen å tenke “hvorfor satte jeg ikke mer pris på hver dag slik den var”. Det er faktisk viktig å tenke litt på.

Men om jeg kunne fått oppfylt ett ønske akkurat slik som ting er nå, må det nok være å få den hverdagen jeg drømmer om. Jeg vet hvor lite det ytre har å si for hvordan vi føler oss innvendig. Så å ønske seg dyre klær, rikdom og drømmehuset, er for meg helt unødvendig uten å sikre meg en hverdag jeg trives i, mennesker som drar meg opp og frem, god selvtillitt og en jobb jeg elsker først. Mitt høyeste ønske er, som hos de fleste av oss, å være lykkelig i eget liv. Og for meg krever det en hverdag jeg elsker. Det er jo tross alt hverdagen som er selve livet!

 

 

Hva er jeg bekymret for?
At jeg ikke skal oppnå de tingene jeg ønsker å oppnå. Både med tanke på jobb og studier, men også i forhold til å være der for familie og venner. Jeg er bekymret for å ikke strekke til. Jeg er bekymret for fremtiden, for om ønskene stemmer overens med realiteten på en måte? For om jeg er den personen jeg ønsker å være, for om tankesettet er slik jeg ønsker det skal være osv osv.. Jeg bekymrer meg nok unødvendig mye for fremtiden. Så nei, jeg er absolutt ingen prakteksempel på å leve i nuet. Tvert i mot. Men jeg jobber med saken, og det er det eneste jeg kan gjøre.

Jeg bekymrer meg også mye for om de tankene og følelsene jeg har overfor meg selv i dag, noen gang vil forsvinne. Det er vanskelig å forklare, det er mye jeg ikke har skrevet om, men de som vet de vet. Tanker, følelser og forholdet man har til seg selv er tross alt det viktigste man har. Det er også noe man ikke kan flykte fra! Du vil alltid være i deg selv. Og uansett hvor vondt du har det inni deg, vil du aldri komme deg bort fra eget sinn. Og nettopp derfor er jobben du legger i deg selv, den viktigste jobben du kan gjøre i livet. Det er skummelt, vondt og kan virke helt umulig til tider- men av respekt for deg selv, skal du aldri gi deg. Aldri. Egen livskvalitet er en bekymring man skal ta på alvor.

 

Hva er verdiene mine? Hva tror jeg på?
Verdier er vanskelig. Jeg er oppvokst i en kristen familie med kristne verdier, og selv om jeg hele livet har fått velge selv, ligger nok noen av disse verdiene til grunn for hvordan jeg tenker i dag. Og det er jeg glad for! Men verdier forandrer seg med årene. Jeg har jo helt andre verdier nå som 24 åring, enn jeg hadde da jeg var 19 år og ny i Oslo for eksempel! Slik som ting er nå, er nok familie en av mine viktigste verdier. Jeg bruker mye tid med familien min, både på å snakke med dem nå som jeg bor i Oslo, og på å være med dem når jeg er hjemme på besøk. Nære relasjoner generelt er veldig viktig for meg, og noe jeg verdsetter veldig høyt. Jeg er nok ikke en person som trenger så veldig mange mennesker, så lenge jeg har de nære, gode og trygge relasjonene. Dem jeg kan være meg selv rundt, både på godt og vondt.

Vennlighet, trygghet og forståelse er også verdier jeg setter veldig høyt. Både for meg selv, og hos dem jeg bruker tid med. Genuint gode og vennlige mennesker, som kun vil det beste for andre er ofte de menneskene som inspirerer meg mest. Å føle seg trygg, hørt og respektert i et vennskap eller en relasjon, gir meg veldig mye. Og forståelse selvfølgelig! Hva er vell bedre enn mennesker som lytter til det du har og si, responderer og ønsker å hjelpe? Nei, det er så så viktig altså.

 


 

Q: Har du tenkt over disse tingene før?

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.