Inneholder annonselenke
I dag reiser jeg “hjem” igjen til Oslo. Jeg gleder meg faktisk litt. På en annen måte enn jeg har gjort før. Det har vært fint å være hjemme altså! Skikkelig fint. Jeg har møtt de venninnene jeg har savnet, vært på hytta og senket skuldrene, kost meg gløgg i hjel sammen med familien, gått tur ute i naturen og på ski. Alt jeg elsker å savne i Oslo. Men Oslo er også fin. Jeg gleder meg til å tilbake til hverdagen. Forventninger kan føles vanskelig, men slik det føles nå savner jeg dem. Jeg savner mestringsfølelsen jeg får av å deale med hverdagslige saker og ting. Den gode følelsen etter ei lang uke med to do`s. Det er så viktig å ha ting å gjøre. Noe du får til. Noe du mestrer og som gir deg liv. Som gjør deg glad og får deg til å ville stå opp hver dag. Det er nødvendig. Ferie er fint, men det er hverdagen også. Og den følelsen er god å kjenne på.
I skrivende stund sitter jeg på bussen. Jeg har jobbet litt med en skoleoppgave, sola skinner inn vinduet og stresset fra tidligere i dag begynner å forsvinne. Dårlig tid, et par vonde tanker, tullete bagateller og den ambivalente følelsen av å skulle reise fra menneskene jeg har her. En kombinasjon av alt. En stor krusedull. Det gjorde de siste timene hjemme mindre fine. Men sånn er det alltid. Jeg vet den forsvinner, nesten like fort som den kom. “Ingenting varer evig”, husker dere? Fra kaffekoppen i går. Nå skal jeg prøve å nyte timene på bussen, høre litt podcast, tenke fine tanker og nullstille hodet og kropp. I morgen er en ny uke med hverdag. Det skal gå fint. Det går alltid fint til slutt.
Deksel her
Nyt søndagen venner. Og husk; i morgen er en ny start 🖤