Jeg har alltid vært interessert i hår. Sminke driter jeg fullstendig i, så lenge håret er fint. Og nettopp derfor, har håret mitt måtte gjennomgå mye fra første gang jeg farget det, som var i 7. klasse på barneskolen. Svart under og blondt på toppen. Noen som husker den trenden? Tror det var Christina Aguilera som startet det greiene der. Ikke akkurat noe jeg ville gått for den dag i dag, for det så jo helt ærlig ut som et kråkereir. Men men, sånn er det vell med trender. Anyway. Fra 7.klasse til nå, har det skjedd en del. Jeg har faktisk vært innom det meste. Jeg har hatt rødt, lilla, gult, orange, svart, brunt, kalde farger, varme farger, striper, balayage, ombre.. You name it. At ikke håret mitt har falt av, er et stort spørsmål. 

Jeg har funnet frem et par bilder fra de siste årene (mer enn hårfargen som har forandret seg for å si det sånn), som jeg tenkte å dele med dere. Jeg har dessverre ikke bilder fra de værste periodene (med god grunn), men det får så være. Håper dette er litt morro, jeg synes i hvert fall det er gøy å se tilbake på. 



Svart til lysebrunt
Jeg må starte med å fortelle dere om tiden før disse bildene. Før denne brunfargen hadde jeg nemlig vært både rødhåret, svarthåret, brunette, platinablond, “vanlig” blond og hatt ombre. Så ja, håret hadde vært igjennom en god del før dette. Men, forandring fryder og jeg fant plutselig ut av at jeg ville bli brunette igjen. En varm sommerdag dro jeg med meg lillesøster på butikken for å kjøpe hjemmefarge. Og vips, så var jeg brunette gitt. Disse bildene er fra 2016 trooor jeg..? Veldig fan av trutemunn-posen i denne perioden, som dere ser. Har heldigvis lært meg å smile litt mer med årene, og signatur-posen forsvinner sakte men sikkert (ser nå at det kanskje er like greit) hehh.. Hva synes dere? Brunt hår igjen eller?

Lysebrunt, striper og balayage til gul-orange, frisørtime og blondt
Da jeg skulle tilbake til blondine, var jeg så utålmodig at jeg gjorde akkurat det jeg tidligere hadde lovet meg selv å aldri gjøre igjen. Hjemmebleiking. Det dummeste man kan gjøre. Jeg endte selvfølgelig opp som gulrot og måtte bestille time hos frisøren dagen etter. Supersmart Marie! Frisøren fikk fikset sånn halvveis opp i rotet mitt ved å gjøre håret så kaldt som mulig. Jeg brukte et par måneder på å få den blonde fargen jeg ville ha. Etter mye lilla-shampoo (Fudge) og et par økter striping hos frisøren, var jeg der. Endelig blond igjen. 

Fra “kort” hår til langt hår og extensions.
Okei først må jeg bare si: hvor sjukt er det ikke at det bildet nederst til høyre var mine ekte øyevipper!?! Jeg gikk på iGlow den perioden og måtte til slutt stoppe, fordi øyevippene så ut som edderkoppbein etter hvert. Okei tilbake til håret. Jeg elsker extensions og tror jeg helt ærlig jeg kan si jeg har vært innom det meste. Min extentions-historie startet i 8 klasse på ungdomsskolen med plastikkhår fra Nille. Haha flere som gikk rundt med de greiene der i håret eller…? Etterhvert gikk jeg over til clips og så til tape-extensions, og nå veksler jeg mellom lange tape, kortere clips og mitt eget hår. Jeg bruker hår fra Luxushair til de som lurer på det.

I dag
Dette er slik håret mitt ser ut i dag. Dette er min naturlige hårfarge, kun ved bruk av lilla-shampoo og en mini-colour i etterveksten i blant. Jeg liker det sånn som det er nå og føler det er meg på en måte..? Tror nok ikke jeg kommer til å gå tilbake til noe mørkere. Jeg trives best som blondine og tror nok det er det som kler meg best. Hva synes dere? 

 


Q: Hva synes dere? 

1 kommentar

1 thought on “Brunt hår?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.