I går hadde jeg en “gjøre alt jeg har utsatt og ikke vil tenke på” type dag. Planene jeg egentlig hadde ble avlyst, noe som gav meg muligheten, eller ikke noe annet valg, enn å få ting gjort. Dere vet, de dagene man får vasket klær, skiftet på sengen, satt lapp på postkassen, hentet bok på biblioteket, betalt regninger, planlagt uken, jobbet med skole, handlet, trent.. de tingne. Få å en oversikt, tømme hodet, lette på stresset. Jeg skriver lister. Krysser av og jobber meg igjennom. Stort og smått. Tenk at alt fra å svare på en enkel melding, sende en mail, få oversikten over måneden fremover eller dra ned til byen for å fikse internett, kan tømme kroppen såå for energi! Nei da er det bedre å få det ut av hodet, skrive ned og krysse av. Check. Bort.
Livet skjer om dagen og ukene er stapp fulle før de i det hele tatt har startet. Jeg er dårlig på å si nei. Og dårlig på å prioritere. Ikke en bra kombo. Det er lenge siden jeg har sovet så godt om nettene som jeg gjør nå. Fordi jeg er sliten. På ordentlig, skikkelig sliten. Litt godt selvfølgelig, for søvn må man jo ha. Jeg skulle ønske jeg var litt flinkere på å gjøre færre ting litt bedre. Jeg gjør mange ting veldig halveis. Flerer enn meg..? Jaja, jeg lærer vell. En gang. Og frem til da får jeg vell bare gjøre mitt beste, der jeg kan, når jeg kan. Og når jeg ikke kan, må jeg slappe av. Si nei. Lytte til magefølelsen. Stole på meg selv. God plan, Mary. You got this!
Q: Hvordan har du det om dagen?