Wow det var lenge siden det.
. . .
Husker dere meg? Haha, for jeg forstår godt hvis ikke! Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal starte, for jeg er nesten litt redd jeg har glemt hvordan man gjør dette – men jeg gjør et forsøk likevell, og håper på at noen fortsatt er litt interesserte..? Som jeg skrev sist, påvirkes jeg i overkant mye av været – som ikke akkurat har vært det mest motiverende og inspirerende denne vinteren..! Når man har mindre enn 1 time fint lys om dagen, og alt man orker å dra på seg er treningsklær, joggebukse og en haug av vinterklær, før man går ut i snøen og sminka renner av før du har gått en halv meter – gir man litt opp å prøve å inspirere. Livsgleden kommer med sollyset – mener hvertfall jeg. Yess, da var vi ferdige med å være depressive – la oss se fremover!!
De siste dagene har vårtegnene kommet som perler på en snor. Snøen smelter, sola står opp tidligere, dagene varer lengre og temperaturen går mot vår. Tenk, jeg sitter på bussen, tidlig tidlig om morgenen, med musikk i ørene, sol i øynene – og smiler! Lyset gir meg tro, håp og glede – og jeg elsker det. Tenk at noe så enkelt som litt lys, fine farger og sol i annsiktet – gjør så mye med følelsene i kroppen vår! Det skal altså ikke mer til enn litt vår for å gjøre meg glad. Det er en fin tanke.
Jeg snakket med ei venninne av meg om bloggen her om dagen, hvor hun sa “du er sånn sesong-blogger du” – noe som faktisk er veldig sant. Jeg reiser på en måte med sola, hvis det gir noen mening? Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med alt dette, annet enn at jeg håper dere forstår at jeg er på vei tilbake, forhåpentligvis sterkere enn noen gang – og med sola under armen.
I mellomtiden kan dere følge meg på Snapchat @marievi eller Instagram @marievigebo
. . .
