.. etter 23 år i denne verden, har jeg (utrolig nok) lært en del ting. Jeg tenkte å dele et par punkter med dere- ikke fordi jeg tror det hjelper noen, for folk gjør som de vil uansett hva andre sier (trust me, I know!) – men bare som en liten påminnelse, advarsel, kall det hva du vil.. Aller mest for meg selv, og fordi det sikkert er litt gøy å se tilbake på 23 år gamle Marie som trodde hun forstod seg på livet, om et par år. Hehe, så here we go;
1. Du er ditt eget ansvar.
Jeg er mitt eget største ansvarsområde. Jeg har ansvar for egen lykke, egne reaksjoner i ulike situasjoner, selvbilde, følelser, selvtillitt, hvem jeg omgåes, hvordan jeg tenker og hva jeg gjør med livet jeg har fått tildelt. Vi må slutte å skylde på alle rundt oss, og “vente” på at noen skal komme å fikse opp i livet for oss. Vi må begynne å ta ansvar for egen livskvalitet. Å ta ansvar for seg selv, er en livslang læringskurve og ikke noe man gjør på dagen – men det krever at du er bevisst. Og etter 23 år på jorda, føler jeg meg mer bevisst på meg selv enn jeg noen gang har gjort før.
2. Nedturer = erfaring.
Er det en ting jeg har lært i løpet av livet, er det hvor mye mer man lærer av en nedtur enn en opptur. Dette med å flyte på livet, og aldri få noe som helst slengt i trynet, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg u-viten, mindre forståelsesfull, redd, svak og lett å rive ned. Min mening. Som ung, bygger man grunnmuren for resten av livet. For å stå så sterkt som mulig, trenger man en solid grunnmur fra bunnen av. Man trenger stein i alle verdens former og fasonger. Jo lengre tid man bruker på å bygge muren, jo flere ganger den raser sammen, og jo flere ganger man må prøve på nytt- kanskje med en litt ny ide, jo sterkere står det endelige resultatet. Jeg har lært meg å se på nedturer som erfaring. Jeg har lært meg å bruke den erfaringen jeg har fått til å styrke meg selv. Jeg har lært meg å tenke at det nettopp er dette som gjør meg til meg. Grunnmuren i mitt liv blir sterkere og sterkere for hver dag som går- og ingen, ikke en gang meg selv, skal kunne rive den ned.
3. Du MÅ ingenting.
Presset er større en noen gang, og nettopp derfor er dette viktig for meg å si; du MÅ ingenting med mindre du vil det selv. Det kan være lett å tenke at du skuffer, er kjip, eller blir sett på som rar om du sier nei til ting – men vet du hva? Det med å stå opp for seg selv, vite sin egen verdi, og si nei til ting du ikke føler for – gir deg så mye mer respekt, både av andre og deg selv. Ikke gjør ting bare fordi andre gjør det. Ikke la deg overtale om magefølelsen er dårlig. Ikke bruk tiden din på å please andre. Tiden din er unik og verdifull, bruk den på fine øyeblikk og mennesker som gjør deg glad.
Jeg sier som mamma alltid sier til meg; “ingen har krav på deg, Marie!”. Og det er så sykt sant.
4. Det finnes bra mennesker.
I løpet av mine 23 år, har jeg brukt tid med mange ulike typer mennesker. Er det en ting jeg har lært, så er det å være bevist på hvem du lar deg påvirke av, hvem som bruker tid med deg for egen vinning, hvem som drar deg ned, hvem som genuint bryr seg, hvem som lytter, og hvem du faktisk vil være sammen med. Du velger din egen omgangskrets – vær bevisst. Igjen; tid er verdifull. Bruk den med mennesker som vil deg vell og drar deg opp og frem.
5. Familie er det mest verdifulle du har.
Når man er ung, kan familie kjennes irriterende, masete og flaut. Man vil gjerne være så lite hjemme som mulig egentlig. Kjenner meg igjen der ja! Heldigvis, jo eldre man blir- jo mer innser man verdien av å ha en trygg og god familie. Jeg er så uendelig takknemlig for min familie, og bruker så mye tid hjemme som jeg bare kan. Jeg har sagt det før, men jeg velger lett en lørdagskveld hjemme med mamma og pappa, enn et vors, fest eller tur på byen. En av grunnene til at jeg flyttet hjem fra Oslo, var for eksempel at jeg trengte å være nærmere familien. Er du så heldig å ha kontakt med foreldre og søsken- sett pris på dem, bruk tid med dem, og skap et godt forhold til dem. Familien er faktisk det nærmeste du har- det er viktig å ikke glemme.
6. Det kommer alltid er ny dag.
“Livet skjer” som det så fint heter, og det vil alltid komme en ny dag om du vil det eller ikke. Er det en ting jeg har lært, er det å starte på nytt. Uansett hvor rævva ting føles, eller hvor dårlig du føler deg, kommer det en dag imorgen med muligheten til å prøve på nytt. Det høres klisjè ut, men det er rett og slett bare realiteten. Dette med å nullstille tankegangen, og ikke bruke masse tid på å tenke på gårsdagen, alt du gjorde feil og alt du kunne gjort annerledes- er faktisk utrolig utrolig viktig. For hva er vitsen? Hva får du ut av å fokusere på det som allerede har skjedd, når du ikke en gang kan gjøre noe med det? Absolutt ingenting annet enn dårlig selvfølelse, negativ holdning til dagen idag og starten på en ond sirkel. Denne tankegangen jobber jeg med daglig, og har jobbet aktivt med over en lang periode. Den har hjulpet meg utallige ganger, og det vet jeg den kommer til å fortsette å gjøre også.
7. Innsiden er viktigere enn utsiden.
Jeg tror de fleste av oss har kjent på følelsen av materalisme som løsning. Vi tenker at lykken kommer av å være tynn, pen, like vakker som alle andre, ha en godt betalt jobb, være likt av alle, ha langt hår, fin sminke, riktige klær.. you name it. Er det en ting jeg kan fortelle dere, så er det at jeg har prøvd å alle de tingene der- og det gjorde meg absolutt ikke lykkelig. Faktisk, så gjorde det bare vondt verre. Dette er en evig ond sirkel jeg kunne snakket om i en evighet. For å komme med en slags konklusjon; usikkerheten du har inni deg, syntes ikke på utsiden. Sant? Nettopp. Så hvordan har du da tenkt å endre noe du ikke kan ta på, ved hjelp av hendene? Lykken ligger lengre inne. Det er der du må starte letingen.
Og til slutt: Det er bedre å føle mye på godt å vondt, enn å ikke føle i det hele tatt.
Nydelig skrevet <3