Engel. Hvordan har du det?

Jeg kom hjem fra Bergen i natt og sovnet så fort kroppen traff senga. Hvor skal jeg starte? Jeg vet ikke. For mange bilder, for mye jeg vil vise dere, for mye jeg vil dere skal føle, så mye å formidle, så lite luft.

Jeg har vært bryllupsgjest denne helgen, i Bergen. Noen av dere har sikkert sett det på Instagram, bryllupet på Vestlandet. Hva skal man si? Kan det bli vakrere? Jeg er stolt, på nytt, på en helt ny måte, av Norge, norsk natur, familien min, meg selv. Jeg trenger å se mer av dette landet. Mer kontraster. Alt maset om kontraster, jeg skal ikke starte… (kontrastene jeg er så glad i, som etter min mening beriker livet, gir det mening, overrasker meg, utfordrer meg, utvikler meg, roer meg, stresser meg, men som jeg likevel, desperat og konstant, søker etter). Nok om dem.

Norge er større og sterkere og vakrere enn jeg trodde.

Bryllupet var nydelig, kusinen min også. For et brudepar! Kjærligheten er vakker, den gjør oss mennesker- om mulig- ennå vakrere. En fantastisk helg, et minne for livet. Takknemlig.

På vei hjem til Sørlandet stoppet vi for å gå opp til Bondhusvatnet. Det trenger et eget blogginnlegg. Men er det vits? Jeg ble plutselig usikker. Virkeligheten og opplevelsen av naturen der kan ikke kan formidles gjennom et mobilkamera og tekst skrevet på et stygt tastatur. Dit må man være, føle og lukte og se og puste. Jeg skal vise dere bilder i morgen, jeg ombestemte meg, dere må se.

Og kjøre fra Kristiansand til Bergen er fint (og lengre enn jeg så for meg). I dag er det mandag. Blåmandag? Kroppen min sier i hvert fall det. Den sier jeg skal slappe av, alene, uten støy, mennesker og tusen millioner inntrykk og tanker. Så da gjør jeg det, idag.


Vi snakkes i et mindre slitent hodet.
Ha en fin mandag🥰

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.