Torsdagstanker

God morgen, torsdag . . .

Jeg har nettopp våknet, og for første gang denne uken, føler jeg meg litt uthvilt. Jeg tror det er noe med regnet, jeg tror det hjelper meg å sove bedre. Rutinene er de samme, kaffen er drukket, God Morgen Norge surrer og går – og jeg tenkte egentlig bare å oppdatere dere før jeg tar turen ned på trening for å trene ei venninne, og få gjennomført litt skolearbeid. Helgen går i ett, og planen er å ta en ting av gangen og ikke tenke på neste oppgave før jeg er ferdig med den jeg holder på med. Jeg tror nemlig det er nøkkelen. Så enkelt, men så vanskelig. Heldigvis gir regnet meg en slags ro, så denne dag en har jeg faktisk troen på. Apropos ro – hva skjedde? Jeg har jo alltid hatet høst, regn og mørketid..? Den siste tiden har jeg faktisk tatt meg selv i å lengte etter regnet. Den friske luften, den gode følelsen av å komme inn i varmen igjen, etter en tur med regn i annsiktet, varm drikke, pledd, bøker, tv, kos, ro. Nå romantiserer jeg igjen, jeg vet.. Forskjellen denne gangen, er at jeg begynner å tro på det selv. Folk snakker om at de kjenner regnet på kroppen? Jeg skjønner hva de mener – men jeg liker det da…

Dagens planer;  jobbe med skole, trene med Ida, trene selv, lese, drikke te, jobbe med bloggen & prøve å kose meg litt.